Feil å forby ekstreme organisasjoner

Nylig drepte en høyreekstremist to personer i et forsøk på å utføre en massakre i en ­synagoge i byen Halle i Tyskland. SV-representant Freddy André Øvstegård reagerer med å ville forby visse høyreekstreme organisasjoner i Vårt Land den 11. oktober. Han viser til anbefalingene fra FNs rasediskrimineringskomité og antirasistiske organisasjoner.

Terrorangrepet i Halle i Tyskland er et forferdelig terrorangrep i rekken av flere slike i vestlige land den siste tiden, og en påminnelse om viktigheten av å bekjempe og forebygge ekstremisme. Men å forby organisasjoner er ikke veien å gå.

Foreningsfriheten er knyttet til ytringsfriheten

La meg begynne med den formalistiske argumentasjonen som går ut på at Norge er forpliktet av FNs konvensjon mot rasediskriminering. Dette spørsmålet ble utredet senest i 2016, og konklusjonen er igjen at Norge følger sine forpliktelser. Vi oppfyller lojalt og effektivt Konvensjonens formål og imøtekommer forpliktelsens materielle innhold.

Norge må dessuten forholde seg til ulike konvensjoner og forpliktelser samtidig. Man kan ikke helt uten videre prioritere en konvensjon over en annen, eller en rettighet over en annen, uten å foreta en avveining. I dette tilfellet er spørsmålet om hvorvidt forpliktelsen til å bekjempe diskriminering og rasisme gjennom organisasjonsforbud skal trumfe foreningsfriheten. Nettopp slike avveiinger er blitt foretatt i de offentlige utredningene.

Foreningsfriheten er tett knyttet til ytringsfriheten, som er en kjerneverdi i et demokratisk samfunn. Foreningsfriheten er ikke bare beskyttet av menneskerettighetskonvensjoner, den er også Grunnlovfestet i Norge.

Åpner pandoras eske

Hvis SV ­ønsker å forby organisasjoner basert på deres ideologiske ståsted, åpner de Pandoras eske. Skal den enkelte politijurist vurdere hvilke ideologier som er utafor og hvilke­ som er innafor?

SVs Freddy Øvstegård slår inn åpne dører hvis hensikten med forslaget er å ramme ekstremistgrupper som fremmer terror eller politisk vold. Norge har allerede en bestemmelse i Straffeloven § 136 a som gjør det straffbart å danne, delta i, rekruttere medlemmer eller yte økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon. Straffeloven § 129 gir også adgang til å straffe deltakelse i en voldelig sammenslutning med politiske mål: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en sammenslutning som har til formål ved grovt skadeverk, sabotasje, vold eller tvang eller trusler om dette å begå en handling som nevnt i §§ 111-120 eller på annen måte forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender, når sammenslutningen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.»

Ekstremistisk organisasjon kan bekjempes effektivt

Disse bestemmelsene blir typisk brukt mot individer og ikke organisasjoner. Hva som er en «organisasjon» eller «forening» er ikke lett å definere. Profetens Ummah drev for eksempel med rekruttering til terrororganisasjonen IS, men det var aldri aktuelt å forby organisasjonen som sådan. Talsperson Ubaydullah Hussain ble imidlertid dømt til ni års fengsel i Høyesterett i 2018 for blant annet å ha rekruttert to medlemmer til terrororganisasjonen IS. Organisasjonen ble oppløst etter at flere av de sentrale skikkelsene enten ble drept i krigen i Syria eller straffet i Norge. Det er et eksempel på hvordan en ekstremistisk organisasjon kan bekjempes effektivt uten å forby selve organisasjonen formelt sett.

Den andre bestemmelsen om deltakelse i en voldelig sammenslutning med politiske mål kan være aktuell for Den nordiske motstandsbevegelsen. Spørsmålet er hva som gjør en organisasjon til en «voldelig sammenslutning med politiske mål»? At medlemmer av en organisasjon bedriver vold, gjør ikke nødvendigvis selve organisasjonen til en voldelig organisasjon. I så fall må mange organisasjoner forbys, inkludert Antifascistisk aksjon (AFA) som er involvert i flere voldelige angrep mot sine politiske motstandere.

Forbud kan virke mot sin hensikt

Stilles organisasjonene for retten kan de alltid forsvare seg med å si at volden ikke er blitt begått på vegne av organisasjonen, men av personer som tilfeldigvis er medlemmer av organisasjonen. Volden må være både grov og systematisk for å kunne karakterisere en organisasjon som voldelig.

Skal man forby dagens ekstremistiske organisasjoner i Norge, så må man senke kravet om voldsbruk, eller følge Finlands eksempel og forby organisasjoner basert på deres ideologiske plattform. Det vil gjøre et forbud enda mer problematisk og inngripende med tanke på foreningsfriheten og ytringsfriheten.

Et forbud kan ikke minst virke mot sin hensikt, og bidra til å radikalisere slike grupper ytterliggere ved at de får sitt verdensbilde bekreftet: at eliten undertrykker meninger de ikke liker, og at de som annerledestenkende og opposisjonelle blir forfulgt. Rettslige prosesser rundt organisasjonsforbud kan gi slike organisasjoner mye gratis oppmerksomhet.

Paradoksalt eksempel

En konsekvens kan også være at de går under jorden og blir farligere og vanskeligere for politimyndigheter å holde oversikten over. Det er svært uvanlig med forbud mot høyreekstreme organisasjoner i europeiske lands lovgivninger, men Tyskland skiller seg spesielt ut. De har historiske erfaringer som gjør dette mer forståelig. Men forbudslinjen har ikke ført til at høyreekstremismen har forsvunnet. Det er derfor et paradoks at man bruker et terroreksempel fra Tyskland til å forby høyreekstreme organisasjoner i Norge all den tid terroren i Tyskland skjedde selv om de har kriminalisert høyreekstreme ­organisasjoner.

SVs forslag bør stemmes ned. I stedet for å forby organisasjoner, bør vi heller slå hardt ned på trusler, voldsoppfordring og konkrete voldshandlinger. Grove og systematiske voldshandlinger bør møtes med eksisterende lovbestemmelser. Så lenge de opererer innenfor lovens rammer, bør de bekjempes ideologisk og faktuelt i den løpende verdikampen i samfunnet gjennom å advare mot konsekvensene av deres ideologi og gjennom å korrigere deres ekstreme virkelighetsforståelse.

Sylo Taraku

Forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda

LES OGSÅ: Prest sammenliknet Jeses med Hitler – fikk sparken

LES OGSÅ: Kristne verdier kobles med høyreekstremisme

LES OGSÅ: Jesidikvinnen Jihan måtte forlate barna sine i Syria