Mens vi venter på «tidenes beste fredsplan».

Statsministerens dristige utspill i slutten av valgkampen  om Jordan dalens fremtidige tilknytning til Israel  kan tyde på at Netanyahu vet noe om planen som offentligheten ennå ikke kjenner til.

President Trump har overrasket både med positive og negative utspill i de måneder han har sittet med hendene på rattet i amerikansk utenrikspolitikk. En erklæring om at USA vil støtte en ensidig israelsk annektering av mer enn en  del av den såkalte «Vestbredden», ville ha vært kronen på verket i hans virke som president.

Historisk sett ville den amerikanske støtten ha vært sammenlignbar med president Harry Trumans overraskende støtte til opprettelsen av Israel som jødisk stat på deres løfteland Kanaan i 1948. Også den gang var både teologiske professorer og kirkeledere forskrekket.

Fullføringen av opprettelsen av "Eretz Israel" har latt vente på seg i over 70 år, men kanskje det er nå, i president Donald Trumps første og kanskje eneste presidentperiode, det skal skje? Takket være denne presidenten!

Trump vil, etter min mening, eventuelt handle like guddommelig inspirert, og mot alle politiske og teologiske odds som Truman i sin tid gjorde. At Judea og Samaria og hele Jerusalem tilhører jødene og ikke de arabiske palestinerne kan  alle kirkelige ledere og lærde teologer helhjertet være enige i - som har lagt bort den såkalte «erstatningsteologien».  Araberne har 21 stater der de hører hjemme.

Men nei! Virkeligheten er annerledes. Norges Kristne Råd, Kirkenes Verdensråd og Lutherske Verdensforbund vil trolig alle som en fordømme president Trump for enda et meningsløst utspill.

At muslimer og sekulære politiske ledere både på venstre og høyresiden i det politiske landskap, vil reagere med indignasjon overfor et slikt israelsk vedtak, er å forvente. Slik er verden.

En liten skare i og utenfor Israel vil likevel applaudere presidenten og statsministeren hvis det utrolige skulle skje.