Innlegget ble opprinnelig publisert på Pan/Harvest. Deler av stoffet er hentet fra forfatterens bok Hverdagslykke – hvordan unngå syv feilgrep i moderne barneoppdragelse og utdanning.
Det hyperrasjonelle verdisettet som domi- nerer i Norge, har ført til at vi ukritisk har dyttet leken ut, og sluppet målstyring og markedstenkning inn i skolen. Det har klippet over barnas forbindelse til det som er større enn enkeltmennesket, og har bidratt til en livsfjern og stressende skole, renset for kunstneriske fag og fysisk aktivitet som gjør læring morsomt og barnelivet godt å leve.
Hjernens utvikling
Kunnskapsløftet tok lite hensyn til kunnskap om nevropsykologi og hjernens utvikling, og tvang igjennom for abstrakt og teoretisk læring før barnas hjerne er modne for det. Mye av årsaken til at gutta strever mer enn jentene finnes her, og da hjelper det ikke med symptombehandling som ulik skolestart.
Nå kommer det endringer i fagplanene, men jeg er usikker på om de er radikale nok. Først og fremst fordi besluttende myndigheter ikke forstår hvor viktig leken er for hjernens utvikling. Lek er motivasjonen for å gjenta alle bevegelsene som kobler sammen hjernecellene. Det er basisen for all senere læring.
Lek i fri natur
En felles erfa ring for mange ansatte i barne- hage og skole er at turdagen i lavvoen er favorittdagen for både voksne og barn. Med lite konflikter, mange gode sam taler og oppdagelser underveis, er hverdagslykken lett tilgjengelig rundt hver sving.
Det er ikke bare noe vi innbiller oss. Forskning viser tydelig at denne erfaringen bygger på realiteter. En stor studie utført av psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) med 565 barn i 28 norske barnehager, viser oppsiktsvekkende resultater når det gjelder effekten av lek i fri natur. «Barn med flest timer utelek i barnehagen var mer konsentrerte, mindre hyperaktive, flinkere til å dele og å være en god venn, enn andre barn.» Effekten holdt seg langt inn i skolealder.
Men det mest oppsiktsvekkende var følgende observasjon: Over tid kom en forbløffende forskjell til syne. Fra barna var tre til de ble seks år gamle oppsto et betydelig gap mellom barna med mye og lite utetid. Forskjellen på de to barnegruppene økte år for år. Barn med mye utetid testet bedre både på arbeidshukommelse og oppmerksomhet. De var dessuten flinkere til å sitte stille, høre på læreren og rette oppmerksomheten dit de skulle, sier UiO-forsker Vidar Ulset.
Bedre prestasjoner
I dag går disse barna i 3. klasse. Og for hvert klassetrinn har de dratt fra sine jevnaldrende når det gjelder prestasjoner i norsk og matte. Også kalt basisfag. Tro om det er basisen folkens? Neppe! Hva så med kunstfagene som har blitt gradvis nedprioritert i jaget etter å styrke de såkalte basis- fagene?
En negativ effekt av det sterke teoretiske fokuset og nedbyggingen av kunstfagene, er at det tar livet av sanseligheten og berøver barna muligheten til å utrykke sin medfødte intelligens og kreativitet. Neste gang du hører om politikere som vil tvinge enda flere timer med matte og norsk på barna, er den passende responsen å gråte, for deretter å protestere, ikke å applaudere!
Musikkundervisning
Når du har tørket tårene kan du la deg inspirere av disse modige engelske lærerne: I Bradford har en engelsk barneskole, beliggende i en skolekrets hvor 99 prosent er innvandrere fra Pakistan, Bangladesh og India, hvorav mange av barna ikke kan engelsk når de begynner på skolen, forbedret resultatene dramatisk etter å ha innført musikkundervisning etter den ungarske komponistens Zoltán Kodálys metode (The Guardian).
Ved hjelp av opptil seks timer musikk i uka for alle barna, har de løftet svært dårlige resultater i basisfagene. I 2011 var skolen 3,2 prosentpoeng bak det nasjonale gjennomsnittet i engelsk. I 2017 oppnådde 74 prosent av elevene forventet standard i lesing, skriving og matte, mot et nasjonalt gjennomsnitt på 53 prosent. Det er 7,1 poeng over gjennomsnittet for lesing og 3,4 over for skriving. I matte var skolen 2,4 poeng bak det nasjonale gjennomsnittet i 2011 og er nå 6,5 over det.
Motivasjon
Rektor ved skolen sier det slik: «Vi kunne ha gått nedover den gata der vi sa at vi må få opp resultatene, vi skal gjøre mer engelsk, mer matematikk, flere boosterklasser, men det gjorde vi ikke. Vi kunne kanskje forbedret resultatene, men personalets motivasjon ville manglet og barna ville hatet å lære. Vi vil at barna skal ha glede av å lære.»
Til sammenligning kan vi informere om at Høyre-regjeringen nettopp har strøket sang i den generelle delen av skolens læreplan. Sang! Som reduserer nivået av stresshormonet kortisol og gir forhøyet nivå av lykkehormonene endorfin og oxytocin, som skaper tillit og samhørighet. Kvaliteter som er limet i et godt og læringsfremmende klassemiljø (Upliftscience.com).
Læring og lykke
Skal vi gjøre skolen bedre må vi ta dette innover oss: Læring, utvikling og livslykke er én sammenhengende bevegelse. Når livet berører oss på ulike vis, som når vi elsker, synger, danser, løper, leker og endog utfører meningsfylt arbeid, utløses endorfiner som på sin ferd gjennom blodomløpet gjør oss glade og fornøyde og øker innlæring og kreativitet. Og lysten til å gjenta det lenge nok til at det sitter. Derfor må lek, bevegelse, fysisk aktivitet, sunn skolemat og kreative fag styrkes i praksis, ikke bare i festtaler.
Jeg vil derfor oppfordre politikere og skoleeiere til å ta et kritisk blikk på den skolen de har skapt og innse at den bygger på et utdatert verdisett og et snevert læringssyn som åpenbart gjør barn stressa og ulykkelige. La oss heller skape en høyere himmel over barnas liv!