På kort tid holdt landet på "å bli tatt fra oss".

Professoren holdt en foredragsserie på den tiden, og det er disse  foredragene som har blitt foreviget i boka. Forfatterens  fortellerkunst gjorde at generasjoner av unge på 1900-tallet var stolte av samfunnet som tidligere slekter hadde skapt.  Jeg var en av dem.

Historieprofessorer vil trolig om ikke lenge begynne å skrive bøker som beskriver hvordan nordmenn langsomt begynte å miste landet sitt på begynnelsen av 2000 tallet - inntil en innvandrings-  og integreringsminister etter den borgerlige valgseieren i 2013, fikk satt en midlertidig stopper for horder av flyktninger som forsøkte å ta seg ulovlig inn i landet vårt.  Flyktningene var i ferd med å skape svenske tilstander i Norge. Hvordan det vil gå med å bevare landet vårt slik vi kjenner det, vet ingen.

Sylvi  Listhaug  fikk flertall i Stortinget for å ta inn i landet en kvote lovlige flyktninger hver år,  som hadde grunn til å flykte fra sine hjemland på grunn av forfølgelse. Ministerens integreringspolitikk gikk ut på at Norge ikke måtte ta inn flere flyktninger enn at de kunne integreres skikkelig. Det er fremdeles den norske regjerings politikk. Venstresiden anført av SVs Karin Andersen er svært kritisk til denne politikken, slik hun på ufin måte målbar sine tanker ovenfor Sylvi  Listhaug i et valgprogram på NRK den 4. september i år.  Hun kom med en tirade av ufinheter overfor statsråden som var vondt å høre på.

Sylvi  Listhaug er nå eldre- og omsorgsminister, og får fremdeles kritikk fra opposisjonen og fra noen av koalisjonspartnernes  representanter i Stortinget  for sin dårlige håndtering av «sine departementer».  Hun gjør alt for lite for de eldre i Norge, sies det.  Det mange glemmer er at problemene innenfor eldreomsorgen ville ha vært langt flere om ikke den samme ministeren hadde hatt hånd om innvandringen for noen år siden. Hun burde ha fått ros for sin håndtering av «sitt departement». Hun forhindret at vi i dag har  svenske tilstander, slik som i Malmø, og  i mange storbyer i Vest-Europa.

Når det gjelder båtflyktningene i Middelhavet,  som plukkes opp av norske båter, og som mange syns bør få adgang til å søke om opphold i Norge  er det delte oppfatninger. Sylvi Listhaug  har fått kritikk for sinne uttalelser om båtflyktningene,  fordi hun ikke umiddelbart vil ta dem inn i Norge. Hun ser ut til å være en av få norske politikere som vet hva hver enkelt flyktning koster landet inntil han eller hun er integrert.  Det er ikke småbeløp. Og hun vet hva det koster å gi hver flyktning de samme sosiale goder som vi nordmenn har, og som vi har vært med å finansiere gjennom et langt liv som skattebetalere.

Norge har ikke råd til å ta imot alle flyktninger fra Afrika som ønsker et bedre liv i velferds-Norge. Det har ministeren for lengst forstått. Helsekøene må vi forvente blir mye lengre hvis opposisjonspartiene vinner Stortingsvalget i 2021. For ordens skyld: Jeg har aldri stemt på Fr.P.

Mye venter på å bli avdekket av fremtidige historieforskere når de skal beskrive hvordan landet vårt langsomt ble forsøkt tatt fra oss på begynnelsen av 2000-tallet.