Mytene om kontantstøtten

Krefter, særlig på venstresiden, og med støtte fra Frp og Venstre de siste årene, dominerer i angrepene på ordningen som gir et mindre beløp til foreldre hvis ettåringer ikke går i barnehage.

Begrunnelsen som gis for å avvikle kontantstøtten varierer fra at pengene heller kan brukes på andre velferdstiltak til at den hemmer integrering av både innvandrerbarn og deres mødre.

Overrepresentert gruppe

Nå er det byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), som tilhører et parti som er prinsipielle motstandere av kontantstøtten, som er ute og flagger at han i Oslo ønsker å bruke kontantstøttepengene til å gi gratis barnehage til barn med innvandrerbakgrunn mens deres foreldre tilbys språk- og arbeidstrening.

Det er riktig at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i bruken av kontantstøtte, men vi hører lite om at andelen mottagere i denne gruppen opplever en kraftig nedgang de siste årene. Ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB) tall publisert i juni i år, ble det utbetalt kontantstøtte for 28 prosent barn med innvandrerbakgrunn i 2018, mot 45 prosent to år tidligere. Kontantstøttebruken er dessuten større blant de med innvandrerbakgrunn fra EU, enn fra Asia og Afrika.

Det grunnleggende spørsmålet er om det er en kausal sammenheng mellom kontantstøtte og «dårligere» integrering? OsloMets forsker ved Senter for velferds –og arbeidslivsforskning, Tatiana Maximova-Mentzoni, mener det ikke er sikkert at en slik årsakssammenheng finnes.

Ikke ensbetydende 

For det første er det slettes ikke ensbetydende med at mor kun er hjemmeværende dersom en såkalt innvandrerfamilie mottar kontantstøtte. SSBs undersøkelser for 2018 viser at én av tre mødre i slike familier som mottar kontantstøtte er i arbeid i en eller annen grad.

Maximiva-Mentzoni forklarte i Aftenposten i 2017 at status før fødselspermisjonen, med hensyn til tilknytning til arbeidslivet og utdannelse, også har mye å si for om mor har reell mulighet til å komme tilbake i jobb i barnets kontantstøttealder, og at det ikke nødvendigvis er den relativt beskjedne kontantstøtten som stimulerer dem til å være hjemme.

Kontantstøtten for ettåringer angripes også fordi det hevdes at det bidrar til å svekke norskopplæringen av barn med innvandrerbakgrunn. Imidlertid er det bevist gjennom forskningen i en årrekke, som Utdanningsdirektoratet skriver i sine informasjonshefter til flerspråklige familier, at gode ferdigheter i sitt morsmål er en ressurs for å lære seg norsk.

Morsmålet hjemme

Forskere ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo, blant annet Bente Ailin Svendsen og Hanne Gram Simonsen, skrev i Aftenposten i 2013 at «tospråklighet oppøver kognitive funksjoner» samt at amerikanske studier viser at elever som brukte morsmålet hjemme og fikk tospråklig undervisning, var blant dem som lyktes best på skolen.

Det finnes også en generell motstand mot kontantstøtten som ikke har å gjøre kun med integrering. Offentlige utvalg har gått inn for å avvikle kontantstøtten med fokus på at flere ettåringer bør inn i barnehagen. Det er blitt foreslått gratis barnehage isteden. Det illustrerer en skremmende holdning om at institusjonalisert barneoppdragelse er det optimale, på bekostning av de viktige relasjonene foreldrene kan bygge med sine ettåringer.

Forskning viser

Verdier i vårt samfunn kan ikke bare måles i kroner og ører ved at begge foreldre bidrar til statskassen, men også ved at familier som ønsker det, kan prioritere mer tid med sine barn.

Til ettertanke for pådrivere av tidlig barnehagestart bør være ledende UCLA-forsker i nevrovitenskap Allan Schore, som mener at barn ikke bør starte i barnehagen før de er 24-30 måneder gamle. Det baserer han på nåværende forskning om hjernens utvikling.