Da verden kom til Norge

Terrorforsøket i Bærum viser at g­lobal og lokal politikk er nært sammenkoplet: Hendelser og ­debatter i én del av verden 
utløser reaksjoner – og politikk – i en helt annen. Globalisering gjør verden mindre og mer tilgjengelig, men også mer sår-
bar.

I egne hender

I etterkant av den ­tragiske hendelsen har vi lest om mørke ­virtuelle møteplasser der høyreekstreme og ­enkeltstående unge menn fra mange land får inspirasjon og instruksjon til å ta saken i egne hender. Deres praktiske ­alenegang gjør dem vanskelige å få øye på – og dermed å forebygge.

Phillip Manshaus' angrep på en moské i Bærum forrige lørdag var lokalt, men må forstås i lys av internasjonale forhold og transnasjonale nettverk. «Vi kan ikke fullt ut forstå hat og vold mot muslimer hvis vi bare ser dette som lokale fenomener», skriver forskerne Iselin Frydelund, Torkel Brekke, Cathrine Thorleifsson og Sindre Bangstad i Aftenposten (16. august). De ­peker på hvor lite vi faktisk vet om hvordan ny teknologi og geografisk mobilitet legger grunnlaget for utviklingen av nye former for politiske og ideologiske felleskap.

Uhyggelig tegn i tida

Manshaus' ­angrep i Bærum er et uhyggelig tegn i tida som vi altså fortsatt ikke helt begriper. Den er også en del av virkningshistorien til 9/11 og dets omfattende etterspill. ­Hendelsene er likevel diametralt forskjellig og ­illustrerer tydelig hvordan terrortrusselen mot ­Vesten har endret seg siden 2001 da 
A­­­­l-Qaeda, en internasjonal islamistisk terror­organisasjonen med kraft til å ­ramme Vestens ubestridte leder, forårsaket at 3.000 menneskeliv gikk tapt.

Nesten 20 år senere forberedte en ung mann sine onde handlinger på gutte­rommet i Bærum. Han drepte sin søster, tok stemorens bil og kjørte de få kilo­meterne fra Eiksmarka til moskeen på Skui. To ­vesensforskjellige hendelser, men altså ikke uten forbindelseslinjer.

Religiøs inspirasjon

I den­ ­omfattende mediedekningen har Phillip Manshaus også blitt beskrevet som dypt religiøs. Også ­Anders Behring Breivik beskriver seg selv som en kristen korsfarer. ­Religion er med andre ord én viktig del av den høyre­ekstreme og voldsforherligende ­ideologien.

Den franske religionsforskeren Oliver Roy beskriver en litt annen, men likevel relevant problemstilling i boka Holy ­Ignorance fra 2011. Han viser hvordan ­globalisering har bidratt til å løsne ­båndene mellom kultur og religion, som igjen har lagt veien åpen for mer fundamentalistiske religiøse strømninger. Konse­kvensen, ifølge Roy, er at religionens historiske og kulturelle forankring forsvinner og ­teologisk kunnskap og autoritet, som vi gjerne knytter til offisielle religiøse ledere, forvitrer.

Også her har nettet en viktig funksjon, for eksempel når en norsk kristenkonservativ henter inspirasjon fra religiøse trosfeller i Florida. Eller når en fransk muslim ­radikaliseres gjennom virtuell kontakt med trosbrødre i Pakistan.

Ingen enkel sammenheng

Farlige nettfellesskap er utfordringer vi ikke kan løse over natta. De komplekse spørsmålene skaper også forvirring og mis­forståelser, som igjen gjør diskusjonen om ­terror og muslimhat vanskelig. Det er som ­Torkel Brekke riktig påpeker ingen ­enkel ­sammenheng mellom folks holdninger og terror (Aftenposten 15. august). Det er ­viktig for samfunnet å bekjempe fordommer, men kampen mot terrorisme krever helt andre tiltak.

Samtidig ser vi hvordan den ­amerikanske presidenten bidrar til å nøre opp om ­rasistiske og anti-muslimske ­holdninger. Det påligger derfor opinionsledere – også i Norge – et betydelig ansvar for å ­kommunisere på måter som ikke drar debattene om disse temaene mot ytter­kantene, slik det dessverre er mange ­eksempler på.