Kampen om eldresaken

Høyre startet valgkampen med å invitere til pressekonferanse der eldreomsorg ble pekt ut som toppsak. Frp uttalte at «eldre er tydeligvis ikke en sak for Arbeiderpartiet», og pekte på at eldrebølgen gir store utfordringer og at vi må satse mer på god mat til eldre på institusjon. Arbeiderpartiet svarte med en løfteliste der de lovet «best mulig, ikke billigst mulig, offentlig eldreomsorg med flere plasser, bedre mat» og ikke bare satsing, men «en storsatsing» på demens.

Ikke gode nok

Til tross for at eldreomsorg alltid er en viktig valgkampsak, ser vi igjen og igjen at helsetjenestene til mennesker med demens og syke eldre ikke er gode nok. Det er mye ugjort både for den syke og de pårørende. Nesten sju av ti mener eldre ikke får den oppfølgingen de trenger, og helsepolitisk barometer viser at majoriteten av befolkningen har liten tillit til at kommunen gir pårørende tilstrekkelig avlastning.

Folkehelseinstituttet anslår at 80 prosent av de som bor på sykehjem og 40 prosent av de over 70 som mottar hjemmebaserte tjenester har demens. Denne gruppen vil dobles de neste tiårene. Til tross for økende kunnskap og økt engasjement for denne sykdommen i alle politiske partier, viser likevel erfaringene fra kommuner over hele landet at demenssyke ikke får den hjelpen de trenger.

Mye uløst

Dette vet vi: For få av de som har demens har en demensdiagnose. For få får god oppfølging etter diagnose. For få har en kontaktperson som kan hjelpe dem og deres pårørende med å orientere seg i systemet og få hjelp. For få har et dagaktivitetstilbud, som kan utsette forverring av sykdom og økt belastning på pårørende, og for få får en sykehjemsplass når de trenger det.

Hva kan gjøres? Når det i åra som kommer blir stadig flere som får demens, blir det helt nødvendig at kommunene ruster seg på en helt annen måte enn i dag. Som interesseorganisasjon for personer med demens og pårørende ønsker vi oss at partiene leverer på disse fire punktene etter valget:

1. Økt kompetanse og økt kapasitet

Det er behov for medarbeidere med kunnskap, erfaring og ikke minst tid til å møte mennesker med demens på en best mulig måte, både i hjemmebaserte tjenester og på sykehjem.

2. Avlastning for pårørende

Belastningen for pårørende til personer med demens er stor, så stor at mange pårørende selv får helseproblemer. Det trengs en helt annen oppfølging, med kurs, god oppfølging fra demenskoordinator og avlastning.

3. Flere sykehjemsplasser

Målet om at folk skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, må være basert på den enkeltes ønsker. Det må ikke være et mål i seg selv, slik det kan oppleves som. For personer med demens kan det føre til isolasjon og forverring av tilstand, og for pårørende kan belastningen bli for stor.

4. Samarbeid med frivillige aktører

Ansvaret for velferdstjenester må være offentlig, men frivilligheten kan være et viktig supplement. Ved å legge til rette for frivilligheten, kan vi mobilisere flere til å delta i arbeidet med å lage møteplasser, skape innhold i dagen og gi noe å glede seg over for eldre og personer med demens.

5. Satsing på teknologi

Velferdsteknologi gir store muligheter for bedre oppfølging og tilrettelegging. For mennesker med demens vil tilbud om GPS bidra til økt frihet og trygghet. I dag er det så vidt over 1 prosent av de med demens som får et slikt tilbud. Dette bør på plass i alle kommuner.

Her er det veldig mye som er ugjort og behovene er store. Personer med demens og deres pårørende opplever altfor ofte at systemene svikter dem.

Vi gleder oss til en valgkamp der partiene kappes om å være best på demens- og eldreomsorg, men vi ser enda mer fram til at løftene skal leveres når budsjettene legges.

Mina 
Gerhardsen

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen