Slik kan vi stanse ny kullkraft

Stadig billigere sol- og vindenergi har de siste årene gitt økt optimisme for verdens klima. Men energisektorens utslipp, den største kilden til menneskeskapte klimaendringer, vokser fortsatt med 2,7% i året. Og mens det ble bygget hele 171 GW ny fornybar energi i fjor, var det fortsatt en netto vekst i kullkraft, energikilden med de høyeste utslippene, på nye 20 GW.

Fornybar energi bygges parallelt med kull

Hvis vi hadde 40 år på oss, ville markedet trolig løst dette alene. Vi kunne lent oss tilbake, mens kull gradvis ble utkonkurrert. Men om vi skal nå 1,5-gradersmålet, må to tredjedeler av dagens

kullkraftverk stenges alt i løpet av de neste 11 årene. Og nesten all kullkraft må være borte i 2050.

Ni av ti planlagte kullkraftverk er i utviklingsland, og veksten i etterspørsel i disse markedene gjør at den fornybare energien i dag i stor grad kommer i tillegg til, ikke i istedenfor kull. Mens punktet der ny fornybar energi blir billigere enn ny kullkraft nås også i stadig flere av disse markedene, vil det ta lang tid før det er lønnsomt å stenge allerede byggede kullkraftverk.

Det er derfor avgjørende at vi stanser byggingen av ny kullkraft, som vil låse utviklingsland til enorme utslipp i tiår framover. Vi kan ikke komme med noen pekefinger mot land med svært lave utslipp per innbygger. Men rike land har muligheten til å tilby bedre alternativer.

I Granavolden-plattformen har regjeringen heldigvis lovet nettopp en satsning på å stanse kullkraft – et løfte gjentatt av Høyreslandsmøte, og utdypet av utviklingsministeren til Stortinget.

I tillegg til videre opptrapping av tradisjonell energibistand, Norfund og den lovede nye garantiordningen for fornybar energi, mener ZERO dette bør gjøres på to måter.

1)     Invester mer målrettet for å stanse kullprosjekter!

For det første trengs det investeringer som er målrettede mot å stanse nye kullprosjekter. Private utviklere og investorer ser etter de mest lønnsomme prosjektene, og utviklingsaktører som Norfund skal primært bekjempe fattigdom. For å faktisk stanse byggingen av nye kullkraftverk, er det imidlertid behov for en aktør som aktivt leter etter områder der det er konkrete planer om ny kullkraft som er sårbare for konkurranse, for så å presentere et bedre tilbud.

I noen tilfeller holder det å hente inn et anbud, slik en gruppe investorer gjorde da de overbeviste Verdensbanken om å nektelån til et nytt kullkraftverk i Kosovo fordi sol og batterier var billigere. I andre tilfeller kan en gunstig garantiordning eller et billig lån tippe vektskåla. Med et bredt sett av verktøy som kan tilpasses lokale behov, og samarbeid med lokalt sivilsamfunn som løfter fram de negative konsekvensene av kullkraft, kan man med begrensede offentlige midler bidra til enorme utslippskutt.

ZERO mener regjeringen bør vurdere å øremerke nye klimamidler til Norfund, som skal investeres nettopp i prosjekter som stanser kullkraftverk. Siden slike prosjekter i utgangspunktet er lønnsomme, kan hele eller deler av en slik overføring gjøres «under streken» - altså at det er en omdisponering av statens formue, som ikke berører rammen av statsbudsjettet.

2)     Tilby samarbeid i bytte mot skroting av planer om ny kullkraft!

For det andre må man inngå direkte samarbeid med myndighetene i landene med de største planene om vekst i kullkraft. Vietnam er et godt eksempel. Til tross for ambisiøse planer om ny fornybar energi, gjør en etterspørselsvekst på over 10% i året at landet planlegger over 60 nye kullkraftverk!

Myndighetene har sagt de ønsker mindre kull og mer fornybar energi, men sliter med en gjeldsbyrde som gjør det umulig å utstede offentlige garantier og et svakt nett som gjør det vanskelig å øke andelen ustabil sol- og vindkraft. Ved å tilby en pakke av garantier og tilskudd til oppgraderinger av nettet, kan man bli enige med Vietnam om å skrinlegge kullplanene – og erstatte dem med sol og vind, ikke minst havvind, som landet alt er i gang med.

En slik satsning kan dra viktige lærdommer fra regnskogsarbeidet. En utfordring der har vært at skogen man har betalt for å bevare, kan ødelegges på et senere tidspunkt, slik vi nå kan se i Brasil. Om sol-, vind- eller vannkraft bygges i stedet for kullkraft, vil det derimot ikke være mulig å reversere, og om få år vil prisen uansett gjøre det uaktuelt å bygge nye kullkraftverk. Energifeltet har også langt større muligheter for samarbeid med private aktører - fra ideelle stiftelser og familieeide impact investorer til pensjonsfond og energiutviklere.

Lansering under klimatoppmøte?

Private aktører utvikler også selv nettopp slike alternativer - og de ønsker Norge med på laget! I september har FNs generalsekretær kalt sammen verdens ledere til et nytt klimatoppmøte der han eksplisitt har bedt om at man møter opp med «planer, ikke taler».

Det vil være en perfekt anledning for Erna Solberg, Ola Elvestuen eller Dag Inge Ulstein til å annonsere at man vil være en betydelig bidragsyter til målrettede initiativer rettet mot å erstatte kullkraft med fornybare alternativer.