Skrevet sammen med André Horgen, Førstelektor, USN
Etter at vi på forsommeren advarte mot idrettens og friluftslivets høye karbonavtrykk, og spurte om bærekraftig idrett og friluftsliv er mulig, kom Norsk Friluftslivs Lasse Heimdal på banen i Vårt Land og hevdet at friluftsliv ikke er en del av problemet, men en del av løsningen.
Heimdal gjentar et forslitt mantra om at: «Kjernen i friluftslivet er det som kalles for ‘sporløs ferdsel’, hvor vi lokalt og globalt skal sette så lite fotavtrykk som mulig». Tanken bak dette mantraet er selvsagt god. Dessverre er det ikke tanken som teller. Troen på at friluftsliv nærmest automatisk har noen med miljøvern å gjøre har trolig vært en stor hvilepute for mange nordmenn siden denne ideen ble unnfanget rundt 1970.
Høye karbonavtrykk
Ifølge Heimdal inneholder innlegget vårt både usakligheter og udokumenterte påstander. Dokumentasjon på at nordmenns friluftsliv strekker seg langt utover nærmiljøet, og etterlater seg et uforholdsmessige høye karbon-avtrykk, har blant annet professor Carlo Aall ved vestlandsforskning for lengst fremskaffet. Til tross for at denne forskningen har vært tilgjengelig i flere år ser det ikke ut til at Norsk Friluftsliv riktig tar den inn over seg. For nordmenn driver altså ikke friluftsliv bare i nærmiljøet. Hadde de gjort det, ville det redusert karbonavtrykket vesentlig, slik vi også foreskriver.
Nordmenns friluftsliv starter imidlertid ofte etter en bil-, båt- eller flytur. Det starter gjerne fra hytta, eller en av hyttene(!), som man reiser til med bil, helg etter helg. Nå i sommer har manges friluftsliv begynt med å få start på skjærgårdsjeepen eller cabincruiseren. Skal man se på friluftslivets karbonavtrykk må man blant annet ta med klær- og utstyrskonsum, hundehold, båtkonsum, hyttebygging, opphold som krever infrastruktur og transport, samt alle reiser til og fra.
Helikopter i skytteltrafikk
Hvis nordmenns friluftsliv kun ble utøvet slik Heimdal tilsynelatende forestiller seg, hadde ikke et helikopter gått i skytteltrafikk i luftrommet over de søkkvåte restene av Styggebreen i sommer, på vei til og fra hytta på Galdhøpiggen med vaffelrøre og andre forsyninger, for å betjene alle som søker «den gode turen» til Norges tak. Det hadde heller ikke vært 40 minutters kø for å få seg frokost på DNT-hytta Skogadalsbøen, som provianteres med helikopter for at folk blant annet skal kunne nyte en tre-retters med vin, på turen gjennom Utladalen - som «bare må besøkes» på den måten. Det hadde heller ikke vært hundretusenvis av folk på steder som Besseggen, Preikestolen og i Lofoten, for å nevne noen få populære turmål blant friluftslivsfolk.
Nordmenn padler kajakk i Grønlands fjorder, og poster bilder av det på sosiale medier samme sommer som milliarder av tonn is løsner fra innlandsisen. Alpene, med sine raskt minkende isbreer, er et yndet turmål så snart man har vært oppom ett og annet fjell i Norge. Nordmenn utvider sitt friluftsliv til alle landsdeler og til alle verdenshjørner i jakten på «den gode turen», samtidig som konsekvensene av klimaendringene blir tydeligere og tydeligere, både i by og bygd. DNT, den største medlemsorganisasjonen i Norsk Friluftsliv, fløy flesteparten av rundt 350 landsmøtedelegater til Lofoten i våres, der DNTs styreleder Per Hanasand stod på talerstolen og etterlyste mer kraft og mot i klimapolitikken. Kan «naturopplevelsene» Lofoten har å by på hatt forrang fremfor klima når landsmøtested skulle velges?
Mutasjoner
Vi heier på nærmiljøfriluftsliv og flere av tiltakene Heimdal nevner, men Norsk Friluftsliv og DNT må tørre å gå mye lengre hvis friluftsliv skal bli en troverdig del av løsningen på problemet. Listen kan gjøres lang. Vi pekte på noen få momenter i vårt opprinnelige innlegg.
Til slutt her vil vi poengtere at friluftslivsorganisasjonene må forstå sitt eget «DNA» og komme opp med «mutasjoner» for å få til substansiell endring. Der har både Heimdal, Norsk Friluftsliv og DNT en vei å gå.