Verdidebatt

Regjeringen svekker lokalt forankret bistand

For å sikre bistand som virker, er den lokale forankring viktig. Det handler om å forstå den lokale sammenheng innsatsen skal drives i, utvikle samarbeidet med lokale partnere og sikre at bistanden er relevant og tilpasset lokal kontekst.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Redd Barna Norge og Kirkens Nødhjelp har henvendt seg til utenriksministeren og utviklingsministeren og uttrykt bekymring for nedgangen i midler utbetalt over de regionale bevilgningene og særlig de såkalte ambassademidlene. Uansett hva som måtte være intensjonen, svekker dette etter min mening en lokalt forankret bistand.

Omfattende budsjettkutt

De fem humanitære organisasjonene viser i sin henvendelse til at overgang til en ny såkalt tematisk budsjettstruktur fra 2020 vil kunne innebære omfattende budsjettkutt for vårt pågående arbeid i de aktuelle landene. Vi ber regjeringen forhindre budsjettkutt til ambassadene. 
Og dessuten styrke den utviklings- og bistandsfaglige kompetansen ved 
ambassadene.

«I tråd med vårt tidligere felles innspill til forvaltningsreformen mener vi det er stort behov for økte ressurser og kompetanse til ambassadene, og mer samarbeid. Med strategien om fokusland hvor det er naturlig å gi 
ambassadene mer ansvar for deler av bistandsporteføljen, må det legges vekt på kompetanseøkning på bistand og utviklingsspørsmål på ambassadene. Ambassadene bør dra nytte av den 
lokale kunnskapen hos mottakere og andre aktører, og likeledes bør mottakere kunne benytte seg av den kunnskapen ambassaden sitter på i sine kontekstanalyser. En slik utveksling kan gi en dypere forståelse av komplekse kontekster i de samfunn vi opererer i, og muliggjør mer strategisk samarbeid», heter det i henvendelsen.

Lokalt eierskap

Vår erfaring viser oss at globale prioriteringer og programmer må være lokalt relevante og tilpassede for å være effektive og gi gode resultater. Temaene og prosjektene som forvaltes av ambassadene er høyt prioritert og svært sentrale i hvert enkelt land. Siden disse programmene og prosjektene har en tydelig langsiktig karakter, på komplekse fagområder, er forutsigbarhet og lokalt eierskap hos ambassadene til bevilgningene svært viktig. Dette må kunne videreføres og ivaretas, også ved en overgang til ny budsjettstruktur.

Det er for tiden en tydelig global trend med redusert rom for sivilsamfunn og ikke-statlige organisasjoner. Dette krever strategier og løsninger som er land-spesifikke og som involverer både myndigheter, privat sektor og sivilsamfunnsaktører. Sammen kan organisasjonene og ambassadene spille en viktig rolle i å styrke sivilsamfunnet i de landene vi samarbeider. 
Organisasjonenes nære samarbeid med norske ambassader vil kunne svekkes dersom vi ikke har konkrete prosjekter å samarbeide om.

Gode rammer

Det burde etter min oppfatning være fullt mulig å få til en god tematisk innretning i budsjettet samtidig som ambassadenes viktige rolle anerkjennes og støttes. Dette legger gode rammer for tilpasning av innsatsen til de lokale forhold og en styrking av sivilsamfunnets plass i bistanden slik regjeringen ønsker. På denne måten kan vi sikre best mulig resultater i landene vi prioriterer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt