Friluftsliv er ikke problemet, men en del av løsningen

Vårt Land gjengir 25. juli et kritisk innlegg om friluftslivets karbonavtrykk, skrevet av André Horgen og Jan Ove Tangen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Avisen følger også opp innlegget i sin leder 26. juli.

Radikale endringer

Det er prisverdig at det kommer initiativ til å drøfte miljø- og klimaaspektene ved våre fritidsaktiviteter. Skal klima og naturmangfold reddes, har vi behov for radikale endringer som også vil påvirke alle sider av våre liv. Norsk Friluftsliv, paraplyen for de nasjonale friluftslivsorganisasjonene, og våre medlemmer, setter stadig temaet på dagsorden. Det vil vi også fortsette å gjøre fremover.

Dessverre suppleres det i utgangspunktet viktige innlegget til Horgen og Tangen med så mange usakligheter og udokumenterte påstander, at det blir vanskelig for oss å få brukt innlegget til å styrke vår interne debatt om klima og miljø. For det endimensjonale bildet av friluftsliv de skisserer er ikke et bilde alle vil kjenne seg igjen i.

Når forfatterne legger til grunn for sin argumentasjon at alle som er involvert i friluftsliv er underlagt modernitetens DNA som igjen handler om vekst, forbruk og konsum, og videre at friluftsfolk generelt higer etter stadig større og fjernere friluftsopplevelser, så blir dette så usaklig at det er vanskelig å ta alvorlig.

Andre koder

I Norge er det nemlig hundretusener av miljøbevisste mennesker som praktiserer et annet idretts- og friluftsliv enn det forfatterne beskriver. Kanskje forfatterne skulle ha blitt med et av våre 5.000 lag og foreninger ut i naturen en dag? Da ville de nok fort oppdage at for de aller fleste speidere, tur-orienterere, frivillige i hjelpekorpset, turgrupper eller andre friluftsfolk, så er det helt andre koder enn det å være førstemann eller det å nå de mest eksotiske turmålene som gjelder.

Realiteten er også at kun en svært liten andel av friluftslivet handler om flyreiser til fjerne strøk, eller i Norge for den saks skyld, for å gå på tur. Den overveiende og hyppigste andelen av friluftsliv i Norge er hverdagsturer og aktiviteter i nærmiljøet, og ofte til fots eller med sykkel hjemmefra. Å ta en tur ut i nærområdet og nyte naturen er noe av det minst miljøbelastende vi gjør, sammenlignet med andre fritidssysler som shopping, fly- og bilturer og bruk av elektroniske duppedingser hjemme.

Nordmenns høye forbruk av turutstyr og klimaskadelig friluftsturisme er utfordringer vi tar på alvor. Men dette er problemer som er knyttet til den moderne vestlige levemåtens logikk, ikke til friluftslivet i seg selv. Kjernen i friluftslivet er det som kalles for «sporløs ferdsel», hvor vi lokalt og globalt skal sette så lite fotavtrykk som mulig. I friluftsorganisasjonene er dette et viktig prinsipp, som vi forsøker å etterleve, og som vi er opptatt av å lære bort.

En motvekt

Mange oppsøker friluftslivet nettopp fordi de ønsker et avbrekk fra samfunnets stadige mas om å være best, raskest og ha mest. I friluftslivet finner mange stillhet, tilstedeværelse og refleksjon. Ja, du kan også klatre høyt, løpe fort eller suse nedover en bakke på ski, men i friluftslivet er konkurransen aldri et overordnet mål. Det er heller en motvekt til det modernitetens DNA som Horgen og Tangen beskriver.

Friluftslivet gir også et enormt bidrag til folkehelsen og menneskers livskvalitet. DNTs hytter, Norges Jeger- og fiskerforbunds båter og de andre organisasjonenes og BUA-kontorenes utstyrsbanker er eksempler på en delingsøkonomi som vi trenger mye mer av for å redusere forbruk og utslipp. La oss derfor heie på alle gode og bærekraftige aktiviteter, og ta gode debatter om hvordan vi i enda større grad kan legge til rette for det nære og miljøvennlige friluftslivet.