Fascinasjon uten fornuft

Det er lett å bli fascinert av de mange nye elektriske framkomstmidler som nå lanseres i økende tempo. Men fascinasjon er en ting, fornuft er noe helt annet. I tirsdagens VL kan vi konstatere at en historieprofessor har latt seg fascinere til de grader at han helt har glemt den akademiske refleksjon han burde ha i ryggmargen. Heldigvis kan vi i onsdagens avis lese tankene til en langt mer reflektert student, som klart viser hvorfor el-sparkesykler ikke er noe alternativ til trikken når alle byens borgere skal tilgodeses.

El-sparkesykler er primært et leketøy for trendy ungdom (pluss halvgamle som spiller hippe 17-åringer), altså grupper som burde bruke beina for å ta seg fram. I tillegg har disse syklene allerede ført til en rekke ulykker. Om professorens visjon skulle virkeliggjøres, ville det føre til at gamle, bevegelseshemmede, svaksynte, barn og folk med barnevogn nærmest ville bli jaget fra sentrale byområder. Dette kaller professoren "sosialisme for vår tid". Men resultatet minner om en helt annen ideologi. For, som jeg (og designstudent Nikolai Sabel) har påvist, bygger forherligelsen av el-sparkesykkelen (og lignende framkomstmidler) på en forakt for de svake i samfunnet. Dette er et karakteristisk trekk for en ideologi svært langt unna norsk sosialisme.