Sikrer ikke kvalitetsutdanning

Utdanning er en menneskerett. Likevel går fremdeles 262 millioner barn mellom seks og 17 år ikke på skolen globalt og rekordmange unge ønsker høyere utdanning. Bærekraftmål 4 sierat land skal: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Et ambisiøst mål som vil koste både for lavinntekts-, lavere mellominntekts- og mellominntektsland. Et av initiativene som har kommet på bordet for å bidra økonomisk er en ny finansieringsmekanisme kalt International Finance Facility for Educational (IFFEd).

IFFEd kommer fra Den globale utdanningskommisjonen, et norskfinansiert internasjonalt initiativ. IFFed skal fungere slik: Norge og andre rike land med god kredittrating, såkalt triple A, stiller garantier slik at utviklingsbanker kan ta opp gunstige lån på det kommersielle kredittmarkedet. Disse pengene bruker utviklingsbankene til å gi lån til utdanning til såkalte lavere mellominntektsland som Nigeria og Honduras som ordningen er særskilt utformet for. Dette er «billige» lån med lav rente og lang tilbakebetalingstid. I tillegg til å stille garantier skal givere som Norge bruke bistandspenger til å kjøpe ned lånene, slik at lånebeløpet minsker.

Støttespillere av IFFEd mener at ordningen har potensial til å kunne tette dagens gap mellom behov og finansiering for utdanning. De hevder IFFEd kan bidra til å skaffe 10 millioner dollar mer til utdanning globalt. Dette er vel og bra vil enkelte mene, men vi mener det er et feilspor for å adressere finansieringsgapet og vil sterkt advare mot etableringen av IFFEd. Årsakene til at vi ikke ønsker denne nye mekanismen velkommen er flere:

Høyst diskutabelt

Utdanning er en menneskerett, og det er de fattigste og mest marginaliserte som står lengst unna å få denne retten oppfylt i dag. IFFEd er en resultatbasert finansieringsmekanisme, og i den foreslåtte innretning er det usikkert om inkluderende utdanning er et krav for å motta lån. Mekanismen sikrer ikke støtte til utdanning til de som trenger det mest. Utdanning for disse gruppene er også den vanskeligste og mest kostbare og vil antagelig gi mindre «utbytte». Skal man se «utbytte» fra innsats i en «utdanningsinvestering» vil denne først vise seg langt fram i tid. Resultatbasert finansiering av utdanning er relativt nytt, lite dokumentert og høyst diskutabelt. SAIH mener også at resultater er viktig, men utdanning må aldri være endimensjonal og den må være tilpasset kontekst og kultur. Det er derfor viktig at nasjonale og lokale valgte myndigheter selv utvikler sine utdanningsprogram. Dette må skje i samarbeid med den organiserte lærerstemmen gjennom deres organisasjoner, sivilsamfunn, foreldre og studenter.

Det er myndighetenes ansvar å oppfylle retten til utdanning og mulighet til livslang læring for alle, hele 97 prosent av finansieringen for utdanningstilbud må komme fra landene selv. Det er en risiko for at billige lån gjennom IFFEd vil erstatte myndighetenes arbeid med å øke skatteinntektene og budsjettandelen som går til utdanning. Økt skattlegging er sjelden en vinnersak, men det er helt nødvendig for å sikre bærekraftig finansiering av utdanning. Det er ikke avgjort hvorvidt IFFEd vil gi lån til land som befinner seg i risiko for gjeldsårbarhet. De nye lånene kan bidra til en økt gjeldsbyrde.

Høye kostnader

Støttespillere hevder IFFEd vil bidra til økt økonomisk støtte til utdanning, SAIH er usikre på om nye midler vil komme. Spredningen av initiativer og organisasjoner kan skape problemer som manglende koordinering, og overlappende strukturer fører til mindre effektiv bistand og unødvendig høye kostnader. Det økende antallet nye fond, mekanismer og initiativer kan skape ekstra arbeid for ressursfattige statlige byråkratier i utviklingslandene. IFFEd vil bidra til denne fragmenteringen. Etableringen vil styrke Verdensbanken og andre multilaterale utviklingsbankers innflytelse, som vi er skeptiske til grunnet deres manglende støtte til offentlige utdanningssystemer, som er en forutsetning for å nå bærekraftsmål 4.

Utdanningskommisjonen har sitert Ulstein på at Norge ønsker å støtte IFFEd, både som garantist og med penger, for å nå de mest sårbare barna og for å øke mulighetene for å lånefinansiere utdanning.  SAIH mener dette er urovekkende signaler. Vi ønsker at utviklingsministeren heller fortsetter å vektlegge mer støtte til bærekraftsmål 4 og en offentlig finansiert utdanning, i tråd med hans nylige uttalelser om global utdanningsbistand. SAIH oppfordrer Ulstein til å ta et tydelig standpunkt mot opprettelse av IFFEd i forbindelse med HLPF og FN-møter utover høsten. Utviklingsministeren må hindre at norske bistandsmidler går til å finansiere IFFEd.

Feilspor

Norges globale lederrolle innen utdanning må fortsette å støtte opp om nasjonale myndigheters evne til å sørge for god kvalitetsutdanning til alle. IFFEd er et feilspor på den lange veien mot kvalitetsutdanning i alle land, der ingen etterlates.