Det vi ikke snakker om i sommerferien

Det er ikke enkelt, ikke minst fordi det å miste kontakt med barn og barnebarn er en ­veldig skam. For barnebarn er jo livets dessert, som det så stolt heter på Facebook og Instagram. Det er fordi livet de rører ved, er noen av livets kjerneverdier. Spør jeg den eldre kvinnen jeg møter på min daglige tur etter svigersønnen hennes, så tenker hun aldri på den nye samboeren til dattera, men alltid på han som hun har barn med og som hun en gang var gift med. Hvorfor er det slik?

Tabu

Først og fremst fordi vi ikke snakker om det. Har noen blitt dumpa­ av kjæresten, kan man alltids si at det ikke er noe å henge med nebbet for – snart finner man en ny. Det sier man ikke om foreldre/besteforeldre og barn/barnebarn som har mistet hverandre. Det ikke å ha noe forhold til sine barn og barnebarn er i vår kultur, og sikkert i andres også, like så tabu som å være dritings med barnebarna, og det gjelder særlig i ferien. Hvorfor? Sosial­antropologen Marianne Gullestad har gitt oss noen knagger å henge det hele på: Begrepsparet Fred og Ro er en av dem. Det er nemlig derfor selv den mest innbitte nullskatteyteren hvert år legger penger i julegryta hos ­Frelsesarmeen eller kjøper flakslodd av Redd Barna før hun drar til Sey­chellene. Jo mer skrøpelig familie­samholdet er, desto viktigere blir ­familien på symbolplanet.

Utstøtt og søvnløs

Jeg vet ikke om det er forsket på helseomkostningene til voksne som mister kontakten og har konflikter med barn og barnebarn, men det snakkes i alle fall ikke om det. Men besteforeldre som har anledning til å sitte barnevakt, lever faktisk lenger enn de som ikke gjør det, ifølge BASE-studien. Å bli støtt ut av flokken aktiverer nemlig den primitive delen av hjernen som Amygdala og skaper frykt og angst og kanskje depresjoner. Adskillelse fra flokken gjør at ­binyrebarken produserer mer kortisol, hjerte­rytmen blir rask og kanskje uregelmessig, og man får problemer med å sove og fordøye maten.

Så lenge det ikke er snakk om seksuelle overgrep eller psykisk eller fysisk vold, vil begge parter, både barn/barne­barn og forelder/besteforelder tape på at kontakten blir brutt. Å ikke få et kort eller en tekstmelding fra barn eller barnebarn når de er på ferie, kjennes ekstra vondt. Det er nettopp den erkjennelsen som gjør at også lovgiver og domstoler vegrer seg for å skape anordninger som skiller de som hører biologisk sammen. Det igjen bekrefter tabuet ved ikke å ha kontakt med sine.

Vonde ventelister

At det ikke bare er grillkos i verdens lykkeligste land i ferien, skjønner man imidlertid når man ringer den psykiatriske poliklinikken og den privatpraktiserende psykologen og får høre at man der i gården har ventelister til langt inn i neste år.