En mer pragmatisk tilnærming, Ulstein?

28. mai lanserte OECDs utviklingskomite (DAC) sin rapport etter å ha gjennomgått og vurdert Norges utviklingspolitikk. Komiteens formann Susanna Moorehead meldte at Norge hadde bestått eksamen, og Bistandsaktuelt kunngjorde at Norge fikk toppkarakterer for et generøst bistandsbudsjett og støtte til de minst utviklede landene. Det ble også fremhevet at støtten til sivilsamfunnet er bedre enn i mange andre andre OECD-land.

Utfordret Ulstein på pragmatikk
Ved rapportlansering utfordret likevel sivilsamfunnet og OECD Norge til å ha en mer pragmatisk tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein mottok rapporten fra OECD og deltok i samtalen. Ministeren uttrykte at det var viktig med en samtale videre om dette. Det er en god begynnelse, men vi håper at det også vil resultere i at man får en mer pragmatisk tilnærming enn vi har i dag.

Nulltoleranseproblemet
I dag er tilnærmingen «nulltoleranse». Hver eneste krone staten gir til bistandsprosjekter skal kunne gjøres rede for. Hvis ikke må de betales tilbake. Dette prinsippet kom for alvor inn i bistandsforvaltningen for drøyt 10 år siden. Og det høres kanskje fornuftig ut, men i praksis er det som Dagrun Eriksen skriver i Klassekampen torsdag 28.06: «Om så bare 200 kroner forsvinner fra et millionprosjekt i Afrika, må det rapporteres til Norad. En granskning settes i gang, midler fryses og i verste fall stanses hele prosjektet på ubestemt tid. Og det behøver ikke en gang å skyldes korrupsjon. Det kan være en kvittering som er forsvunnet, en reiseregning som mangler.»

Evaluering på vei
I lengre tid har det vært varslet en evaluering som vil se på antikorrupsjon som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk. Evalueringen er omfattende og skal både se på antikorrupsjon som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk, og i form av mer spesifikke antikorrupsjonstiltak.

I utgangspunktet er nulltoleranseproblematikken en del av dette, men vi frykter at den kommer til å drukne i de store spørsmålene. Derfor håper vi at utviklingsministeren vil huske samtalen fra 28. mai og se til at man tar en grundig gjennomgang av dagens praksis. Den trenger å evalueres, for den oppleves både rigid og urettferdig.

Mer skjønn
Vi i Digni representerer 20 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn, som mottar bistandsmidler fra Norad. Vi er takknemlige for at Dagrun Eriksen løfter frem noen av de problematiske sidene ved nulltoleranse-politikken.

Og vi støtter hennes anbefalinger om at bistandsforvaltningen må bruker mer skjønn i saker som omhandler økonomisk mislighold, at man må ha en gradering av konsekvenser og at staten må ha en større vilje til å dele risikoen med organisasjonene når de ønsker at man skal jobbe i de fattigste og mest korrupsjonsutsatte områder som finnes.

Derfor trenger vi evaluering
Alt dette synes fornuftig. Men aller først trenger vi en grundig, faktabasert evaluering av nulltoleranse-politikken. Det finnes mange anekdotiske bevis på at dagens ordning ikke fungerer. Det er ikke tvil om at bistandsorganisasjoner opplever ordningen som altfor rigid og lite hensiktsmessig. Noe må gjøres. Men for å unngå at man bytter ut et lite hensiktsmessig regelverk med et annet, må vi vite hva som fungerer og ikke fungerer med dagens ordning.

Håper på endring
Vi forventer at nulltoleranseprinsippet blir en del av evalueringen. Vi håper at det ikke blir en evaluering som bare blir liggende i en skuff, men som fører til en endring hvor vi kan bruke mer ressurser på å bekjempe korrupsjon.