Splittelser i KrF

Det er ubegripelig og trist med de splittelser som har rammet KrF gjennom årene. Partier som springer ut fra KrF har ingen mulighet for representasjon på stortinget i uoverskuelig framtid. Blir ikke hensikten og påvirkningskraften noe minimalistisk? Politikk er demokratiske prosesser hvor alle har mulighet til å påvirke. Burde vi ikke makte å stå i den prosesser uten å bryte ut?

Jeg liker å tro at de fleste har noen grunnleggende verdier som gjenspeiler seg i et politisk ståsted. Om KrF- velgere erkjenner på et tidspunkt at de faller ned på helt andre verdier enn hva KrF forfekter, er det selvfølgelig helt forståelig at de gir sin stemme til et av de andre 9 partiene som er representert på stortinget.

Men det er problematisk å forstå medlemmer som bryter ut av KrF og danner sitt eget parti. Det er trist, håpløst og det undergraver i noen grad muligheten for en sterkere samfunnspåvirkning.

Politiske partier er ikke menigheter. Er det her det vakler? En menighet har selvfølgelig sin fulle rett til å tolke sin Bibel og utforme sine etiske retningslinjer så fremt det ikke bryter med norsk lovgivning. Menigheten er for medlemmene.

Norge har KrF som står støtt på de verdiene vi kjenner så godt. De verdier som også ulike trostradisjoner i noen grad stiller seg bak. KrF er et politisk parti som skal bære et ansvar for alle. Det er så mange høylytte stemmer vi må argumentere i mot. Vi behøver å stå sammen, vi som har det samme verdigrunnlaget.

Politikk handler om å få makt til å påvirke, makt til å få gjennomslag for gode tiltak og ikke minst definere dagen i dag. Hva er godt og hva er dårlig?

Uten makt er det ingen politikk som vinner fram. Noen ser lyset ved å snu hodet i venstre retning og noen ser det tindrer sterkere i den mer konservative retning. Det råder en uenighet i den politikken som utøves mot Israel og enkelte ønsker seg fortsatt en bekjennelsesparagraf. Det er politikkens vesen, vi ser ikke likt på alle utfordringer.

Politikk skal drives framover med tannhjul som skaperkraft. Uenighet er krydder med en iboende kraft til utvikling om ikke rettroenheten helt tar overhånd. Vi har vårt forbilde og dermed vårt framtidsspeil i Hans Nilsen Hauge. Den tradisjon som har preget by og land i årtier. Her står vi på samme grunnfjell.