Forglemmelsens epoke (del 1)

I 1992 erklærte forfatteren Francis Fukuyama med selvsikkerhet i sin bok The End of History And The Last Man at historien hadde tatt slutt. Etter utallige hundreår med samfunnsstrider og kriger, hadde liberaldemokratiet fått så bred oppslutning i verden at menneskeheten var på dørkanten av en ny epoke. En ny epoke der hvor liberaldemokratiet skulle vare evig.

I det 20. århundre var man vitne til to destruktive verdenskriger, der hvor den ene ble drevet av en aggressiv nasjonalisme og der hvor den andre ble drevet av en primitiv forakt for jøder og andre minoriteter. Nazismen, en ideologi der hvor antisemittisme var et av de viktigste prinsipper, tok makten i Tyskland i urolighetens tid. Dette la grunnlaget for et av de mest grusomste folkemord verden hadde sett – Holocaust, som var den systematiserte utryddelsen av det jødiske folk i det europeiske kontinent. Etter at den siste kule ble skutt i 1945, tenkte man at et samfunn og et individ ville aldri tillate seg selv å begå slike bestialske handlinger igjen.

Og etter at Sovjetunionen, den autoritære kommunismens bastion, falt sammen i 1991, tenkte mange at på det tidspunktet hadde det liberale demokrati og det frie marked seiret en gang for alle. Dette ga grunnlag for en optimisme for fremtiden og den teknologiske utvikling. Mange forestilte seg at Internettet skulle styrke og spre demokratiske ideer.

Nå, 27 år etter at Fukuyama kom med sin erklæring, ser det ut som at ting går i motsatt vei. Framveksten av autokratier rundt om i verden (Ungarn og Tyrkia osv), ledere i verdensteateret som sår tvil (Trump) og populismens framvekst har vært store tilbakeslag for den optimistiske visjonen om demokratiet. Vi kan også observere en utvikling som tilsier at autoritære tankegods og ideer har fått en gjenkomst i vår samtid, og som kan legge til rette for at autoritære ideologier potensielt kan få en maktovertagelse i fremtiden.

En voksende antisemittisme

Mange i slutten av den andre verdenskrig hadde et dypt inderlig ønske om at folk i fremtiden aldri skulle falle for antisemittiske konspirasjonsteorier og ideer. Nå, 74 år etter at grusomhetene i tilintetgjørelsesleirene ble avslørt, ser det ut som at de yngre generasjoner ikke lenger er bevisste på hva som hendte for 74 år siden. Dette er ikke for å nedvurdere vår generasjons bevissthet rundt historie, men dessverre er ikke ting slik det ser ut.

En undersøkelse fra USA (http://www.claimscon.org/study/) viser at amerikanernes kunnskap om Holocaust begynner å forvitre, ettersom det er 74 år mellom vår samtid og Holocaust. Det er særlig i den yngre generasjonen (Millenniumsgenerasjonen) der hvor kunnskapen har begynt å svikte.

Og på samme tidspunkt har vi vært vitne til en gryende antisemittisme. Både i USA og i Europa. I en tidsperiode på ett år har det forekommet to synagogeskytinger i USA, der hvor begge hendelsene ble utført av gjerningsmenn med antisemittiske holdninger.

Begge disse gjerningsmennene hadde tilknytning til det grumsete alt-høyre-miljøet, der hvor antisemittiske konspirasjonsteorier har bred støtte. Det er nå slik at amerikanske jøder, etterkommere av de som ankom det frie land for å verne seg mot forfølgelse, føler seg utrygge og redde på grunn av den økende antisemittismen i USA.

Det er ikke bare i USA at antisemittismen har begynt å vokse. Også i Europa, kontinentet som ble herjet av den antisemittiske nazismen for 74 år siden, er det en gryende antisemittisme. I Frankrike rapporterte innenriksministeriet at det har det vært en økning på 74% i ugjerninger mot jøder. I Tyskland, det tidligere arnested for nazismen, forekom det 1646 ugjerninger mot jøder i 2018; som er en økning på 10%. Et av drivkraften bak denne økende antisemittismen har vært den polariserende Israel/Palestina-konflikten, der hvor anti-zionisme fort kan gli såpeglatt inn i antisemittisme.

Men det er ikke kun dette som har vært en pådriver bak denne økningen. I den franske gilets jaunes-bevegelsen, der hvor ytre-høyre og ytre-venstre har samleie, blir antisemittiske konspirasjonsteorier spredt blant medlemmene. Som følge av sin frustrasjon over sin sosioøkonomiske situasjon, har man hatt en tendens til å rette raseriet sitt mot de øvrige sjikter. Og dermed blir jøder lett syndebukken. Konspirasjonsteorien om den jødiske Rothschild-familien, som også ble promotert av den nazistiske propagandaen, lever i beste velgående i den franske gilets jaunes-bevegelsen. Rothschild-familien, som er en velstående jødisk familie som har en høy stilling i finansverdenen, har blitt beskyldt for å kontrollere verdensøkonomien og å ha vært ansvarlig for de sosioøkonomiske problemene i Frankrike. Anklagene lyder slik: «President Macron jobbet for en bank eid av Rothschild-familien, og på grunn av det er han en tispe til de ultra-liberale, globalist-herredømmet som er styrt av jøder». 

I tillegg har den jødiske investoren George Soros, som har engasjert seg for liberaldemokratiet verden over, blitt en busemann blant nasjonalister og alt-høyre fanatikere. Han har blitt anklaget av Ungarns president Viktor Orban for å ha «underminert» Ungarn på bakgrunn av hans engasjement for det liberale demokrati.

Antisemittiske konspirasjonsteorier blir også spredt rundt på Internettet av alt-høyre-bevegelsen, som har greid å akkumuler følgere, særlig frustrerte unge menn som har druknet i raseri.

Antisemittismen har koblinger med autoritære ideologier. Både med det ytre-høyre og ytre-venstre. Maktovergrep mot jødene blir forsvart med unnskyldninger om at det er de som er kilden til all vondt i samfunnet.

Vi kan fort glemme historiens ugjerninger.

I neste del skal jeg foreta meg om farlige, autoritære ideologier som blir spredt rundt via Internett og andre digitale midler. I tillegg skal jeg også skrive om at vi i Norge er visst ikke immune for autoritære ideologiers vekst.