Hva er viktig i rusbehandling?

HVA ER VIKTIG I RUSBEHANDLING? 

Marte Yri Evensen, daglig leder KRAFT

Joar Kaasa, informasjonsleder Det nytter, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon

Hva er en ruslidelse, og hva er årsakene til at den utvikler seg? 

Det er teoretikere som hevder at rusmiddelmisbruk er en så dyp og kompleks livserfaring at bare et intervju av betydelig lengde kan være med på å gi et pålitelig bilde av hva det handler om. Videre finnes litteratur som begrunner narrativ tilnærming og identitetsarbeid som viktige elementer for å løse rusmiddelavhengighet. AA sitt syn på alkoholisme er at det er en fysisk, mental og åndelig sykdom. Rusavhengighet er en kompleks lidelse, og det er mange faktorer som skal på plass.

Rusmisbrukere defineres som kronisk syke. Rus begrunnes i psykisk helse eller psykisk helse begrunnes i rus. Hvorfor vil vi ikke berøre de egentlige årsakene? Professor Helge Waal ved Statens institutt for rusmiddelforskning vedgår i et intervju om LAR i Aftenposten lørdag 30. juni 2018 at den tunge bagasjen med traumer, vanskelige familieforhold og psykiske lidelser som mange rusavhengige sliter med, kan være vel så krevende å reparere som avhengigheten alene.

Rusfrihet og verdig liv

Joar Kaasa som selv har vært igjennom trosbasert rehabilitering jobber i Stiftelsen KRAFT. Han er utdannet helse- og omsorgsarbeider, og har jobbet både i RIO, DPS Fredrikstad og Evangeliesenteret. Han forteller at han nesten frøs ihjel vinteren 2006, men at en fra Frelsesarmeen kjørte ham til Østerbo utenfor Halden. Han fikk komme inn på dagen, og det reddet livet hans. I behandlingen opplevde han tilhørighet, tillit og respekt, men han sier at han også ble ansvarliggjort- noe som skapte en mestringsfølelse, en følelse han ikke hadde kjent på mange år. Fysisk arbeid og tilhørighet i et kristent fellesskap, var helt avgjørende for hans tilfriskning.

Gjennom vårt arbeid møter vi mange mennesker som har vært igjennom rehabilitering med fokus på blant annet friluftsliv, arbeidstrening og mestring, og har hatt god nytte av det.

Stiftelsen KRAFT er en paraplyorganisasjon for ulike kristne virksomheter som jobber på ulike nivåer fra gatenære tiltak til ettervern, og tilbyr rehabilitering og omsorg uten vanedannende medikamenter. Våre tilbud er etterspurte, og brukere som søker seg til våre institusjoner verdsetter det medikamentfrie tilbudet med fokus på aktivitet, nettverk og fellesskap. Det Nytter, som er KRAFT sin bruker- og pårørendeorganisasjon har startet selvhjelpsgrupper 7 steder i landet for brukere og pårørende, hvor de kan snakke sant om livet og få støtte fra andre i samme situasjon. Forskning viser at slike grupper styrker identiteten og selvfølelsen, og gir gjensidig støtte. Dette er viktige arenaer med tanke på å mestre livet etter behandling. Det handler om brukermedvirkning, menneskeverd og respekt for de ulike behandlingsalternativer, og det å få hjelp når man er motivert. Vi i KRAFT tror på mangfold og valgfrihet på veien til et rusfritt liv.

Stigma rundt trosbasert rehabilitering og evaluering av LAR (legemiddelassistert rehabilitering). 

Vi har kontakt med brukere som har fått hjelp gjennom trosbasert rehabilitering med fokus på mestring, skole, nytt nettverk og et åndelig tilbud. Mange har gitt tilbakemelding om at de ikke opplevde at deres valg av rehabilitering fikk gehør fra fagpersoner i kommuner, men opplevde stigma rundt deres ønske av rehabilitering. Dette til tross for at regjeringen i Opptrappingsplanen har skrevet at kommunene skal ha samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette skal også vektlegges i følge Helse og omsorgstjenesteloven, og sørge for brukermedvirkning.

[ https://www.regjeringen.no/contentassets/1ab211f350b34eac926861b68b6498a1/no/pdfs/prp201520160015000dddpdfs.pdf ]

I siste regjeringsplattformen fikk KrF gjennomslag for å utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten. Det er både billigere og mer effektiv behandling om brukeren får velge omsorgsplass, og hvis de i tillegg har tro på denne type behandling.

[ https://www.krf.no/globalassets/vedlegg/regjeringplattform_2019.pdf ]

De fikk også gjennomslag for en evaluering av LAR med fokus på sidemisbruk og lekkasjer. Det overdrevne fokuset på det medisinske aspektet, går på bekostning av rehabilitering og psyksosial oppfølging. Det har kommet tydelig frem i alle LAR-evalueringer, også den siste.

[ https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2018/seraf-rapport-nr-3-2018-statusrapport-2017.pdf ]

LAR har en plikt til å involvere pasienter i behandling og valg av tjenestetilbud, noe som innebærer individuell plan og ansvarsgruppemøter. I tillegg innebærer også mulighet for å tilrettelegge for nedtrapping. Mange sliter med fysiske og psykiske plager knyttet til substitusjonsmedikamenter og ønsker en vei ut. Dette bør lyttes til i større grad.

Trenger hjelpere og medvandrere som tros at rusfrihet er mulig. 

I historisk perspektiv er norsk rusomsorg noe å være stolt av. I dag er det urovekkende er det at innsatsen i stadig større grad går over til skadereduserende tiltak fremfor behandling som tar sikte på rusfrihet. Døgnplasser bygges ned, og substitusjonsbehandling og poliklinisk behandling bygges ut.

LAR forebygger ikke nødvendigvis overdoser da mange overdoser nå skyldes LAR-medisin og særlig metadon. Det kommer frem i siste LAR-rapporten og forskning knyttet til overdoser i Danmark, som blant annet skyldes høye doser.

[ https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/aktuelt/aktuelle-saker/2016/metadondodsfall-i-danmark.html ]

En tradisjonell rusbehandling som omhandler miljøterapi med fokus på fellesskap, ansvar, aktivitet og mestring har vist seg å være en god behandling. Det gjelder å ansvarliggjøre og få brukeren selv til å reflektere over egne valg, og dette har vært en metode som gir gode resultater.

Vi kan fremelske gode prosesser med å stille spørsmål om hva mennesker drømmer du om, hva som gir håp, identitet, tro og mening med livet. I all behandling tenker vi at tett oppfølging, individuell plan og ansvarsgruppemøter sammen med ansvarliggjøring og klare forventninger er med på å skape gode rammer.

Håp kan tennes gjennom å lytte og legge til rette for gode endringsprosesser ved å tilrettelegge for brukermedvirkning. Ansvarliggjøring bidrar til endring og at man henter den kraften selv til å lykkes og bidra i eget liv. Da trengs det erfarne fagfolk, medvandrere, en god dose optimisme og troen på at det nytter.