Informasjonskrig i Algerie

Gatene i Algerie har siden 22. februar vært fylt av demonstranter som uttrykker sin politiske misnøye på kraftfylt og humoristisk vis. Bakgrunnen er at nå avgåtte president Abdelaziz Bouteflika (82) forsøkte å stille til valg for femte gang siden 1999. Kandidaten var rammet av slag, satt i rullestol og var ute av stand til å snakke. Mektige bakmenn styrer landet i et ugjennomsiktig og korrupt politisk system.

Fortellingen om regimet er velkjent og kunne få noen og enhver til å ta til gatene. Fortellingen om folket er minst like viktig for algerierne har trosset dystre spådommer om kaos og blodbad og presset gjennom endring på fredelig vis. Hva står demonstrantene for, hva vil vanlige folk, og ikke minst: Hva kan de få til?

Fortellingen om folket blir manipulert i autoritære stater. Herskerne påstår ofte at de er forlengelsen av folket. I andre sammenhenger er budskapet at folket ikke strekker til. Fastgrodde arabiske statsledere er durkdrevne i dette spillet. De utnytter frykten for sammenbrudd, krig og fanatisme, i egen befolkning og i Vesten, til å si at det ikke finnes noe alternativ til dem.

Myteknusere

Demonstrantene fører en tydelig kamp for å frigjøre seg fra regimets fortelling om folket. At eliten har bakgrunn fra uavhengighetskampen 50-60 år tilbake holder ikke lenger som legitimitetsargument. «Vi kjenner dere godt, men dere kjenner oss dårlig» skrev demonstrantene i en massemønstring. Da tidligere statsminister Ahmed Ouyahia fortalte TV-kanalen France24 at folket ønsket Bouteflikas kandidatur velkommen lød svaret: «Nei, Ouyahia, algerierne er ikke fornøyd, og vi er mot hans femte mandat».

Protestbevegelsen har knust myter ved å ta til gatene. Den første er oppfatningen av at folket ble skremt til evig taushet av borgerkrigen i 1990-årene. Regimet hevdet og har tilsynelatende trodd at borgerne var «vaksinert» mot protester fordi utfallet av den forrige mobiliseringen for demokratiske rettigheter ble et fryktinngytende blodbad.

Fredelig opprør

Den andre er forestillingen om at folket mangler politisk engasjement og evner. Regimet innførte unntakstilstand i 2001 og har hindret befolkningen i å protestere og organisere seg. Nå hever vanlige folk sin stemme, og alt fra familier av ofrene fra borgerkrigen til krigsskadede soldater, unge arbeidsledige og underbetalte arbeidere i offentlig sektor deltar.

Den tredje er ideen om at folket er voldelig. «Vi algeriere greier ikke å demonstrere på fredelig vis» sa Ouyahia for å rettferdiggjøre forbudet mot offentlige demonstrasjoner. Demonstrantene svarte med å gjøre «fredelig» til en hovedparole. De spredte ordensregler i sosiale media og advarte demonstrantene mot å provosere politiet eller svare på vold.

Fortellingen om folket kommuniseres gjennom media, og mediene har vært underlagt streng kontroll. Verken statlig TV eller private kanaler med bånd til makthaverne, som Echorouk og Ennahar, ville i utgangspunktet dekke protestene. Sosiale media har imidlertid gjort det mulig å bryte informasjonsmonopolet, slik som under den arabiske våren for åtte år siden. Demonstrantene laster opp filmsnutter for å imøtegå regimets narrativ. Da Ennahar spredte falske nyheter om at demonstrantene hadde gått til angrep på sikkerhetsstyrkene, strømmet aktivistene levende bilder på Facebook for å vise at protestene var fredelige.

Opprørske journalister

Etter uker med protest begynte demonstrantene å rope: «hvor er mediene?». Journalister i statlig radio og TV og det nasjonale nyhetsbyrået svarte i mange tilfeller med å erklære seg lojale med folkebevegelsen. Nyhetsankeret som presenterte Bouteflikas valgerklæring sa for eksempel opp i protest. Journalistene har holdt egne demonstrasjoner foran mediehusene og krevd å få være folkets stemme.

Da Bouteflika endelig la inn årene overtok lederen for overhuset, Abdelkader Bensalah, som president i påvente av nyvalg 4. juli. I praksis er det hærsjef Ahmed Gaid Salah som står frem som den nye sterke mann. Gaid Salah skal være 81 år gammel, ble håndplukket av Bouteflika og har liten troverdighet i protestbevegelsen.

Kampen om Algerie har gått inn i en kritisk fase. Regimet har gitt etter for demonstrantenes første krav ved å trekke støtten til Bouteflika. Nå forventer det at folket skal si takk og gå hjem. Sikkerhetsstyrkene tyr til vannkanoner, tåregass, slag og arrestasjoner. Men demonstrantene har ikke tenkt å gi seg. «Makten ligger hos folket», insisterer de. «Dere skal alle gå!».

Fortsatt informasjonskrig

Ti uker med gatefellesskap har vekket troen på at det algeriske folket er i stand til å endre sin fremtid. Det heter ikke lenger «Hans høyhet Bouteflika». Algerierne snakker i stedet om «Hans høyhet Folket». Men det nye bildet av folket er sårbart. Vi kan forvente en forsterket informasjonskrig når undertrykkingen skrus opp. Gaid Salah advarer om at det finnes en «ytre hånd» blant demonstrantene. Det skal være fremmede, manipulerende krefter som er ute etter å skape kaos.

Fortellingen om folket er en grunnleggende drivkraft i en folkelig bevegelse. Den kan også avgjøre bevegelsens skjebne på sikt.

Sara Merabti, forsker ved Nupi

Kjetil Selvik, seniorforsker ved Nupi