Torinokledet revisited

Søvik (og Andreassen) tilbakeviser mine innvendinger mot Torinokledets autentisitet med utallige henvisninger til (imponerende) forskning. Jeg skal ikke gå i detalj, men vise noen paradokser.

De viser til at hårfasongen viser at avtrykket tilhører en ortodoks jøde. Det er godt mulig, selv om vi ikke vet noe om Jesu hårfasong, men det bemerkelsesverdige er jo hvorfor nettopp håret kunne avsette et så tydelig avtrykk ved de teorier for pregingen som framsettes. Og ikke minst, dersom det skulle stemme at Jesus forlot graven som en høyenergi plasmastrøm, underbygger det ikke evangelienes beskrivelse av oppstandelsen. Tvert imot, denne forklaringen tilsier at apostlenes møte med den oppstandne kun var et mentalt fenomen. (Se for øvrig Johannessens innsiktsfulle refleksjoner omkring oppstandelsen her på VD)

Jeg vil ikke benekte at tøystykker kan føyes sammen på en nærmest fullkommen måte. Det jeg stiller meg avvisende til, er at dette kan gjøres med et 1500 år gammelt tekstil. Søvik unngår da også behendig å vise til eksempler på at dette er blitt gjort. Denne dateringen til 12 - 1300 tallet skapte tydelig adskillig røre og resulterte bl. annet i denne utrolige reparasjonshistorien. Men det virker helt usannsynlig at dateringen ikke umiddelbart ble fastslått som feilaktig, siden Søvik kan opplyse at kledet var kjent allerede på 500 tallet. Dersom en har sikkert belegg for dette, hvorfor i det hele tatt bry seg med en karbondatering som gir et langt yngre resultat?

Søvik sier at siden avbildingen viser en naken mann, kan det ikke være en forfalskning siden ingen ville tørre avbilde Jesus naken. Vel, hva skulle han ellers være. Evangeliene forteller jo at soldatene delte klærne hans. Så om noen ville lage en etterligning av Jesu likklede, ville det selvsagt være av en naken mann. Jeg finner det derimot betimelig å spørre hvordan den oppstandne Jesus fikk sine klær?

Søvik viser til at avtrykket på linkledet fikk stor betydning for framstillingen av Jesus bl.a. på gamle mosaikker. Da er det påfallende at naglemerkene i håndleddene ikke fikk noen innvirkning. Stort sett all kirkekunst, malerier og krusifikser, viser Jesus med nagler i håndflatene. Ja, selv den hellige Frans av Assissi fikk stigmata på feil sted. Ikke så rart forresten, for selv evangelistene forteller at det var hendene Jesus viste fram, ikke håndleddene.

For meg har alle disse forklaringene av Torinokledets ekthet en klar parallell i 1500-tallets forsøk på å opprettholde det geosentriske verdensbilde. Siden en tok utgangspunkt i at Bibelen sa at jorden var i sentrum, måtte virkeligheten forklares ut fra dette. For å få samsvar med ugjendrivelige observasjoner, viklet en seg inn i all verdens merkverdigheter om himmelsfærenes bevegelser. Til slutt lot ikke virkeligheten seg bortforklare lenger, og en kunne glede seg over solsystemets gudommelig enkle lovmessighet.