KrF må si ja til atomvåpenforbudet

Det er åpenbare grunner til at innsatsen for å avskaffe atomvåpen må forsterkes. Atomvåpentrusselen er dessverre helt reell. Dommedagsklokka, som stilles av eksperter i Bulletin of Atomic Scientists, står nå to minutter på tolv, og har aldri vært nærmere midnatt. Risikoen for atomkrig er større i dag enn på mange tiår.

Verden har allerede vært faretruende nær katastrofen flere ganger. Ettersom tiden går, øker faren at atomvåpen tas i bruk – med vilje eller på grunn av teknisk svikt, menneskelige feil eller misforståelser. Så lenge atomvåpen finnes, lever vi alle under en trussel om utslettelse.

Erkjennelsen av dette ledet fram til at et flertall av verdens land gikk inn for å forby atomvåpen. FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt av 122 land i FN i juli 2017.

Atomvåpenforbudet etablerer en ny og strengere norm mot atomvåpen, og er uttrykk for at et flertall av verdens stater anser atomvåpen som uakseptable og illegitime. Et forbud legger press på atomvåpenstatene til å jobbe hardere for gjensidig og balansert nedrustning.

Et forbud vil dessuten gjøre det vanskeligere for våpenprodusenter å finansiere produksjonen av ulovlige våpen. Allerede ser vi at flere banker og fond trekker sine investeringer i selskaper som bidrar til å lage atomvåpen.

Nobelkomiteen har anerkjent forbudstraktaten som «et viktig, kanskje avgjørende, skritt på veien mot en atomvåpenfri verden».

Norge har så langt valgt å stå utenfor FNs atomvåpenforbud – til tross for at fire av fem i befolkningen mener Norge bør signere avtalen. Enn så lenge tilhører vi mindretallet som tviholder på forestillingen om at atomvåpen er nødvendige og legitime.

Atomvåpenforbudet trer i kraft og gjelder som internasjonal rett når 50 land har ratifisert. Det kan skje allerede i 2019. Om kort tid vil altså Norge være i den situasjonen at vi baserer vår sikkerhet på et våpen som er ulovlig etter folkeretten.

For KrF, som alltid har vektlagt internasjonal solidaritet og humanitært engasjement, bør valget mellom å fortsette å gi uforbeholden støtte til atomvåpenstatenes avskrekkingspolitikk, og å si klart ifra om at vi ikke stiller oss bak trusler om å bruke masseødeleggelsesvåpen mot sivile, være enkelt.

Diskusjonen om atomvåpen på helgas landsmøte bør handle om hva Norge skal stå for og hvilke verdier vi vil fremme. Et våpen som er utviklet for å ødelegge byer og drepe sivile, og som innebærer en enorm sikkerhetsrisiko, bør ikke ha en plass i Norges militærstrategi.

Om vi fortsetter å anse atomvåpen som legitime stridsmidler og å godta atomavskrekking på våre vegne, bidrar vi til å skjerme atomvåpenstatene fra diplomatisk press til å ruste ned. Ved å støtte FNs atomvåpenforbud, kan vi bli en del av løsningen heller enn en del av problemet.