Lov mot dårlig informasjon

Skrevet sammen med Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder i KFUK-KFUM Global

Den 24. april for seks år siden var katastrofen et faktum: Det tok 90 sekunder for bygningen Rana Plaza som huset fem tekstilfabrikker og én bank å kollapse. Livredde arbeidere hadde sett sprekker i veggen to dager i forveien. Bankens ansatte fikk fri, mens tekstilarbeiderne ble fortalt at de måtte gå inn i bygningen, til jobb. De som nektet ble slått med plastflasker og truet med å miste lønn hvis de ikke gikk tilbake til arbeid. 1.138 arbeidere døde den dagen, og minst 2.500 ble skadet.

Lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet og fagforeningsknusing preger store deler av vareproduksjonen for verdensmarkedet. Problemene har vært kjent i mange år. Likevel har merkevareselskaper og importører som opererer i Norge og andre land, igangsatt få effektive tiltak for å møte disse utfordringene. Det er åpenlyst at selvregulering gjennom egenpålagte, frivillige etiske retningslinjer ikke er nok for å sikre arbeiderne selv de mest grunnleggende rettighetene.

Ny lov

Behovet for en etikkinformasjonslov ble tydelig i kjølvannet av Rana Plaza-kollapsen. Mange kontaktet oss med spørsmålene «Hvor kan jeg kjøpe klær, sportstøy, sko, en mobiltelefon eller datamaskin som er produsert under etiske forhold?» og «Hva kan jeg gjøre for at arbeidsforholdene­ og sikkerheten til arbeiderne blir ­bedre?». Mange ønsket svar knyttet til produktene, men vi som organisasjoner kunne ikke gi dem disse svarene fordi vi ikke hadde og fortsatt ikke har nok informasjon.

Det er bakteppet for at Framtiden i våre hender og KFUK-KFUM i flere år har arbeidet for en etikkinformasjonslov. En lov som skal gi forbrukere og organisasjoner en rett til å vite mer om arbeidsforholdene varer er produsert under, og hvor. I dag er ikke dette noe vi har krav på. Samtidig er det ­ingen lov i Norge som hindrer import av ­varer som er produsert under livsfarlige ­arbeidsforhold, med barnearbeid eller sultelønn. Heldigvis er en etikkinformasjonslov under utredning, og vi venter spent på konklusjonen til utvalget, og om regjeringen vil følge opp med å gi forbrukerne en effektiv lov.

Etisk handel

En etikkinformasjonslov vil ikke være en quickfix som forhindrer all urett mot arbeiderne. Men den kan pålegge merkevareselskapene å fortelle det de vet om produksjonsforholdene. Og de vet at de kan bli spurt. Målet er at selskaper i samarbeid med fagbevegelse på ulike nivåer, trapper opp innsatsen for tryggere arbeidsforhold og høyere lønninger.

En etikkinformasjonslov kan brukes på mange ulike måter. Noen tenkte­ eksempler:

 Frida vil kjøpe en ny mobil­telefon. Hun er ikke bare opptatt av pris og av hvilke funksjoner mobilen har, men vil vite mer om hvor og hvordan den nye dingsen er produsert. Hun sender en mail til fire selskaper og viser til etikkinformasjonsloven. Frida vil sannsynligvis foretrekke mobilen fra det selskapet som vet mest om produksjonen og viser størst åpenhet. Loven vil derfor gi konkurransefortrinn for det selskapet som vet mest om egne produksjonsforhold. 

En avis eller TV-program lager en sak om de etiske ­sidene ved jeansproduksjon. De sender en lignende forespørsel til ti kleskjeder som har jeans i sitt sortiment. Svarene de får inn systematiseres og presenteres i en artikkel eller program. Dermed når undersøkelsen frem til potensielt mange tusen, som kan gjøre et mer ­bevisst valg neste gang de kjøper jeans. De selskapene som ikke har gode svar, og så fremstår som mindre opptatt av etikk, vil sannsynligvis miste potensielle kunder, mens de som vet mest og formidler dette, vinner frem.

Virkningsfullt tiltak

For å øke nytte­verdien av en slik lov, kan ­resultatene av alle henvendelser knyttet til loven systematiseres og gjøres tilgjengelig for allmennheten. Potensialet for at informasjonen som samles inn ­benyttes av mange, er stort, og kan ­bidra til at selskapene skjerper sin ­policy og praksis på ulike områder. Det igjen kan bidra til bedre arbeidsforhold i hele leverandørkjeden.

Vi har stor tro på at forbrukerne og andre vil bruke loven hvis den blir vedtatt av Stortinget. Forbrukerne etterlyser varer produsert med respekt for grunnleggende arbeider- og menneskerettigheter, og all vår erfaring tyder på at forbrukerne selv ønsker å bidra til å sikre dette.

Innføringen av en etikkinformasjonslov vil være et av flere virkningsfulle tiltak som norske myndigheter kan gjennomføre for å oppfylle forpliktelsene om et mer ansvarlig nær-ingsliv. Vi er overbevist om at loven vil kunne utgjøre et konkurransefortrinn for ­ansvarlige selskaper, og samtidig bidra til å gjøre arbeidshverdagen for de som produserer varene våre, litt tryggere.