En bølge av unge

Gjennom hele livet har jeg forflyttet meg mellom Kamerun i Vest-Afrika og Norge, siden jeg for første gang flyttet til Kamerun som treåring i 1973. Gjennom disse snart 50 årene har jeg sett store endringer, ikke minst som følge av den enorme befolkningsveksten Afrika opplever.

Mors venninne, Pauline, var på besøk og beskrev det som en «bølge av unge menn på vandring». Vi satt på verandaen og snakket. Jeg var på tjenestereise i Kamerun i 2015, og hadde fri en ettermiddag. Hun var fortvilet over kriminaliteten som fulgte med bølgen hun beskrev, men også bekymret. Noen av de som kom hadde deltatt i uhyrligheter i Den sentralafrikanske republikk. Andre hadde tilknytning til Boko Haram.

Jeg kom rett fra Europa, og hadde bildet av de unge afrikanske mennene på vei over Middelhavet i små båter for øyet. Det slo meg at omfanget av migrasjonen over Middelhavet, ikke kan måle seg med det enorme presset de afrikanske byene opplever av unge mennesker på vandring.

Tjenestereiser

Storbyen Ngaoundere ligger i hjertet av Afrika, som i et kryss mellom sør og nord, mellom vest og sentral-Afrika. Byen er et trafikknutepunkt og mye av varetransporten mellom kysten og det afrikanske innlandet går gjennom byen. Migrantene kommer både fra nabolandene og fra landsbygda i Kamerun. Dette er unge mennesker som flytter til byen for å gå på skole, eller for å søke jobb fordi det ikke er levegrunnlag til hele søskenflokken på landsbygda.

Jeg har bodd i Ngaoundere i til sammen ti år som barn og ungdom og på feltarbeid som hovedfagsstudent i sosialantropologi. Senere har jeg fått besøke Kamerun, Mali, Madagaskar og Etiopia regelmessig gjennom tjenestereiser i NMS. De siste 20 årene har jeg bodd i Sandnes i Rogaland.

På begynnelsen av 70-tallet var Sandnes og Ngaoundere omtrent like store byer, med en befolkning på 25.000 mennesker. Sandnes regnes som den byen i Norge som vokser raskest, og når snart 80.000 innbyggere. Til sammenligning har Ngaoundere blitt en millionby. Sandnes har absolutt voksesmerter. Men utfordringene kan likevel ikke måle seg med de store utfordringene de afrikanske byene håndterer.

Tett i tett

Enten vi er i Norge eller Kamerun, så flytter unge mennesker til byen for å skaffe seg utdannelse eller jobb. Mennesker må flytte og flykte på grunn av uro, konflikt vold, eller at levegrunnlaget forsvinner. For det er ikke bare Ngaoundere som opplever vekst. Addis Abeba i Etiopia vokser, og har nå passert 4 millioner mennesker. Når byen vokser, blir det konflikter med bøndene i de omkringliggende områdene. Bamako, hovedstaden i Mali, er så forurenset at det innimellom er vanskelig å puste. I byene Antananarivo og Antsirabe på Madagaskar ligger folk tett i tett på fortauene om natta.

Vest i Etiopia, i Oromia, ligger åkrene tett i tett. Det er knapt åpent areal igjen, og alt er dyrket opp. Når bøndene ikke har mer areal igjen, flytter de og dyrker opp nye områder. Dette fører igjen til konflikter med nabogruppene. Også i Vest-Afrika, i Mali og Kamerun fører befolkningsvekst og en stadig større jordbruksbefolkning, til at nomadene ikke har beiteareal nok til dyrene sine, som igjen fører til konflikter.

Tryggere fødsler

Samtidig – befolkningsveksten er et resultat av en suksess. Redusert barnedødelighet og tryggere fødsler fører til at langt flere barn og unge kvinner overlever. Bølgen av unge mennesker på vandring, er unge overlevere. Før var det ingen barn her, forklarte en landsbysjef i Mali meg, sittende midt i en stor barneflokk. Tilgang til rent vann, vaksinasjon og tryggere fødsler hadde ført til at det nå var fullt av barn, forklarte han.

Det samme har jeg opplevd på Madagaskar: «Før døde det flere barn hver måned. Det gjør det ikke lenger.»