Hareide til forsvar for K’en i KRLE-faget

Knut Arild Hareide tar til orde for å vekte innholdet i KRLE faget mer mot «K» enn hva som gjøres i dag. Jeg synes dette er en dårlig ide. Våre barn skal selvsagt lære om de store ideenes betydning for verden og spesielt kristendommens historiske plass i det norske samfunn. Og i en slik historisk kontekst har selvsagt kristendommen en spesiell plass. Men i et fag som skal vekke elevens interese og evne til refleksjon og kritisk tenkning bør ikke «K» vies noen spesiell plass blant religionene.

Jeg skjønner at det er fristende å få «gratisreklame» for «sin» religion gjennom skolen, men det er ikke mer fokus på ideer uten forankring i empiri og realiteter framtidens borgere trenger.

Vi bør snarere etterstrebe at våre barn skal befinne seg i en fysisk og sosial verden som de kan forstå og forholde seg til gjennom empirisk kunnskap og kritisk tenkning. Er det noe snart 40 år med Internett i de tusen hjem har vist oss, så er det at barn og ungdom uten solide verktøy til å avsløre løgn, bløff, usannheter, overtro, feilsiteringer og «fake news» lett blir offer for «ekkokammer» der de som mener og tror på det samme isolerer seg og forsterker hverandres feiloppfatning i en stadig sterkere opplevelse av «oss» mot «resten».

Gode allmennkunnskaper, kritisk tenkning og tiltro til at de finnes metoder for å skille sannhet fra all annen støy er en forutsetning for å kunne manøvrere sikkert i fremtidens fristende godt designede ide og -ismemangfold.

Når ledende politikere avviser vitenskaplige resultater og refererer til lukkede dogmatiske idesystemer som kilde for kunnskap og forståelse, da gir vi ikke våre unge gode forbilder. Vi leder dem ikke akkurat på rett vei.

Kristendommen er nettop et slik dogmatisk system hvor sannheten blir gitt gjennom autorative tekster som ikke er forankret rasjonelt eller empirisk. Som enkeltmennesker må vi gjerne tro på slikt, men det er ikke skolesystemets oppgave å servere dette som et verktøy for forståelse av vår verden.

Verden og Norge trenger borgere som avslører og avviser «sannheter» som refererer til seg selv for bekreftelse. Vi trenger borgere som tar verden og menneskene i den på alvor her og nå. Utgangspunktet må være dette ene korte livet og ikke det neste veldig lange. Det første kjenner vi med sikkerhet til. Det andre verserer det mange ubekreftede teorier om. La oss fokusere på det vi VET og bli gode på det.