Handling gir håp

Handling gir håp

«Dere sier at vi skylder de unge å gi dem håp. Men jeg vil ikke ha deres håp. Jeg vil ikke at dere skal være håpefulle. Jeg vil at dere skal få panikk. Og så vil jeg at dere skal handle. Jeg vil at dere skal handle som dere ville gjort i en krise. Jeg vil at dere skal handle som om huset deres står i brann. For det gjør det.»

Sitatet er allerede ganske kjent og spredt på sosiale medier verden over. Greta Thunberg er ikke redd for å tale makta midt imot. Og ordene hennes treffer. De treffer fordi hun sier det mange tenker, men ikke tør å si.

Kirker og trossamfunn blir i vår tid ofte kalt moralistiske hvis de sier noe om hva som bør gjøres eller endres på i samfunnet. Men historisk har kirkelige bevegelser bidratt konstruktivt til demokratiutvikling og samfunnsbygging og kjempet imot undertrykkelse og urettferdighet. Hans Nielsen Hauge bidro til myndiggjøring og samfunnsengasjement for både kvinner og menn. Frelsesarmeen i Norge startet med gjenbruk og å gi arbeid til arbeidsløse i det som senere er kjent som Fretex allerede i 1905.

Kirker og kirkelige organisasjoner sto også i front i kampen mot slaveriet og mot apartheid, og i dag kjemper kirker internasjonalt mot moderne slaveri og klimaurettferdighet. Derfor arrangerer kirkelige aktører i flere land «Justice conference» og Rettferdighetskonferansen kom til Norge i 2018. Kirkenes Verdensråd med over 300 medlemskirker og over 500 millioner medlemmer i 120 land har jobbet med fred, rettferdighet og klimautfordringer i en årrekke. Mange kjenner også Pave Frans sin encyclica «Laudato Si» som har påvirket både kirker, vanlige folk og statsledere verden over siden det ble skrevet i 2015.

I Den norske kirke er det nå over 380 grønne menigheter over hele landet som bidrar med å få til bærekraftige løsninger for menighet og lokalsamfunn. I mai i år arrangeres en konferanse i Oslo for grønne menigheter og kirkers arbeid for mer bærekraftige lokalsamfunn i hele Europa. Dette er et arrangement i samarbeid med Oslo som Europeisk miljøhovedstad. Klimapilegrim fortsetter også i 2019 og setter søkelys på Norges ansvar for å kutte sine utslipp og bidra med mer finansiering av klimatiltak i andre land.

Kirkemøtet for Den norske kirke har gjentatte ganger understreket at Norge må forvalte petroleumsressursene ansvarlig i forhold til utfordringene med klimaendringer, miljø og global fattigdom. Det ble også vedtatt å ta initiativ til å «gjennomføre brede drøftinger med ulike fagmiljøer og interessegrupper om etiske vurderinger knyttet til forvaltningen av petroleumsressursene.» Dette er fulgt opp gjennom konferansen Broen til framtiden som er blitt avholdt i 6 år i samarbeid med fagbevegelse, miljøbevegelse og forskningsinstitusjoner. Kirkemøtet har også oppfordret Storting og regjering til å prioritere tiltak som forhindrer klimaendringer som rammer verdens fattigste hardest.

I juli 2017 skrev 18 organisasjons- og kirkeledere under på et opprop om vern om skaperverket[1] Her etterlyses modige ledere som lar kortsiktige mål og egeninteresser vike for de overordnede målene til beste for hele menneskeheten. De forventer at Norge som et av verdens rikeste land med ansvarlige politikere er verdensledere i å bekjempe klimaendringer.

Fortsatt synker ikke Norges klimautslipp. Fortsatt øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. På Svalbard er det nå dokumentert over 2 graders oppvarming. Og mens ekstremvær og flom rammer Malawi og Moçambique, og mens tusenvis av barn og unge demonstrer mot handlingslammet klimapolitikk verden over, fortsetter vi vårt forbruk og vår oljeproduksjon, uten en plan for utfasing. Med de tiltakene som norske og andre lands myndigheter per i dag har tatt i bruk vil vi ikke nå Parisavtalens mål, og verden styrer mot 3-4 graders oppvarming i dette århundre.

Bibelen forteller om profeter som reiste seg mot makter og myndigheter og kritiserte dem for maktmisbruk, urettferdighet og ondskap. Kanskje er Greta Thunberg en profet for vår tid. Hun er uredd og får folk med seg. Hun vekker folk fra dvalen, og gir mot og håp til barn og unge verden over til å kjempe for sin rett til en levelig klode, til en framtid. Og denne vekkelsen sprer seg. For en uke siden streiket mellom 1,5 og 2 millioner barn og unge for klima i 123 land, og nærmere 40 000 barn og unge har også streiket for klima på over 70 steder i hele Norge. Dette er en vekker også for oss voksne. Vi utfordres til å ta konkrete grep for et reelt grønt skifte.

La oss adressere ansvaret. Barna skal ikke behøve å være voksne på våre vegne. Det er heller ikke de fattige som rammes av avlingssvikt og ekstremvær allerede nå, som bør bære byrdene. Vi i den rike del av verden har alle et ansvar, og mest av alt våre ledere. Nå er tiden for å løfte en profetisk stemme mot de som sitter med makt og myndighet. De må ta det ansvaret de har fått og snu før det er for sent. Barn og unge har startet en folkebevegelse for sin egen og vår felles framtid. Dette er utrolig løfterikt og utfordrende på samme tid. De unges engasjement og deres legitime krav om en framtid må få bred støtte. Klimavalgalliansen som også representerer brede folkebevegelser har i 6 år beredt grunnen for det samme. Nå må disse folkebevegelsene stå sammen for å gi politiske myndigheter ryggdekning for å velge en ny retning. Vi må alle vise større innsats for å gjøre vår del av jobben med å redde skaperverket. Det er handling som gir håp for framtida!

[1] http://www.verdidebatt.no/innlegg/11691303-vern-om-skaperverket.