Bispeutnevnelser: Energibruk og debatter

I et innlegg i Vårt Land 11.2. er Aano bekymret for at bispeutnevnelser tapper kirken for energi. Tilsvarende hevder Landmark i et innlegg på Verdidebatt 26.2 at «stadige debatter følger utnevninger av nye biskoper». Begge overdriver. For å støtte min hukommelse har jeg sjekket litt på nettet, og fått bekreftet at sist gang det var uro av en viss størrelsesorden ved en bispeutnevnelse, var forrige gang i Stavanger. Før det må man tilbake til Nord-Hålogaland i 2014, hvor kriteriene samisk-kunnskaper og kjønn sto mot hverandre. Da var det ikke på langt nær så heftig som nå og sist i Stavanger. Det har heller ikke vært særlig heftig i Sør-Hålogaland, Nidaros, Oslo og Tønsberg. I denne type saker kan det være lurt ikke bare å se på den aktuelle saken, men se bakover, for å danne seg et bilde av helheten.

Hva angår Stavanger er det verdt å huske at dette bispedømmet er atypisk i to henseender. Dette var det ene av to bispedømmer hvor Åpen folkekirke ikke stilte liste sist, slik at det bare forelå en enkelt liste. Og Stavanger var ett av fire bispedømmer hvor velgerne bare fikk anledning til å velge fire av sju representanter. Som følge av dette siste er den indre krets i menighetene sterkt representert i bispedømmerådet.

Jeg har vært forbauset over at flere aktører, bl a Tor Jørgensen, har tatt til orde for dirkete valg av biskop, mindre enn ett år etter at Kirkemøtet avviste dette.  Landmark synes også å gå inn for direkte valg. Men han peker samtidig på belastningene ved å stille til valg. Når man, som sist i Stavanger, ser hva kompetente aktører kan få seg til å skrive etter at utnevnelsen var et faktum, ville jeg frykte hva som kunne komme på trykk i en virkelig valgkamp – ikke så mye fra kandidatene som fra dem som ville rakke ned på dem.

Med referanse til Stavanger minner jeg om at både leder og nestleder i Stavanger bispedømmeråd stemte for direkte valg på siste kirkemøte, og kan oppfattes som å ha benyttet utnevningssaken som oppstart til omkamp. For ordens skyld: Deres kritikk av utnevningen fremsto saklig.

Sammenfattende: Det er altså stort sett bare i Stavanger man får sterk strid om bispeutnevnelser. Rogalendingenes stridbarhet bør ikke få avgjørende innflytelse på hvordan ordningen utformes.

(Dette er en utvidet versjon av en kommentar til Aano som tidligere ble lagt ut på Verdidebatt; i forhold til den trykte versjonen i Vårt Land 5. mars er en feil rettet opp.)