Den røde fare

Partiet Rødts oppslutning øker raskt. Det er neppe fordi mange har nilest partiprogrammet, men mer fordi partiet har en klar profil mot økonomisk og sosial ulikhet. Partiet har markert seg mot at næringslivet undergraves av underbetalte arbeidere og mot at velferdsprofitører henter ut store gevinster fra barnehager og omsorgsinstitusjoner. Partiet har også engasjert seg mot at norske soldater involveres i andre lands kriger. Lokalt har de også ofte engasjert seg mot ulike forhold som mange opplever som urettferdige.

Tåkeprat. 

Partiets helhetsløsninger kan derimot forsvinne i tåkeprat om at alt blir bedre når vi får innført sosialismen, og noen drømmer fortsatt om en kommende revolusjon. De jeg møter av Rødts tilhengere er ofte sterkt frihetselskende og jeg frykter derfor ikke at partiet noen gang vil innføre en totalitær stat. Jeg frykter mer den gjennomførte materialistiske tenkningen som mange har dratt med seg fra marxismen. Den gir liten forståelse for at religiøst og spirituelt liv har kvaliteter som kan tilføre samfunnet viktige impulser. I kampen for like rettigheter til et verdig liv, er det en fare for redusert respekt for de mangfoldige ideene vi trenger fra et fritt åndsliv. Et åndsliv som kan styrke vår innsikt og våre moralske impulser slik at vi blir i stand til å anvende de mange teknologiske nyvinningene mer bevisst og ansvarlig. Vi trenger også impulser til å utvikle nye former for økonomi som gir en mer rettferdig og bærekraftig fordeling. Dette har jeg utdypet grundig i boka En tredje vei.

Maktkamper og feiltrinn. 

I en tid hvor det politiske bildet preges både av personlige maktkamper og feiltrinn og manglende evne til å ta tak i de store utfordringene med ødeleggelse av miljø og klima og de store flyktningstrømmene, trenger vi partier som markerer seg klart i enkeltsaker. Men vi trenger også at de større partiene tar seg tid til nytenkning. De eksiterende tenketankene som Civita bidrar ikke til dette når de som Bård Larsen bruker tid på en ganske misvisende fremstilling av partiet Rødt. Dagens tenketanker er ideologisk forankret og bruker tid på å befeste de gamle høyre-venstre motsetningene. Det vi mest av alt trenger i dag er frie tenkeforum som kan utvikle ideer som kan bringe oss framover i helt nye retninger.