Unge sexdebuterer stadig senere og antall tenåringsgraviditeter går ned – det er de gode nyhetene. Men de er en del av en større trend som både overrasker og uroer mange: Den seksuelle aktiviteten synker i vesten.
Sex er i dag mer tillatt og tilgjengelig enn noensinne: Det finnes få tabuer og mange datingapper. Så hvorfor denne plutselige kyskhet?
Overraskende utvikling
Det er en utvikling ingen hadde forutsett. Konservative har fryktet at fraværet av moral skulle lede til seksuelt kaos og sosialt sammenbrudd. Progressive har forventet seg mer og bedre sex i den seksuelle revolusjonens kjølvann.
Begge tok feil. Fraværet av grenser fikk en helt annen effekt enn den forutsette. Debutalderen har gått opp, og de andre tallene går nedover. Herunder antallet aborter – spesielt tenåringsabortene. Men det gjør altså også den seksuelle aktiviteten, særlig blant unge.
Dette behøver selvfølgelig ikke være negativt. Det er mulig å leve et meningsfullt liv uten sex. Men det som ser ut til å skje er at sex minsker, mens onani, internettpornografi og ufrivillig ensomhet øker - mange steder dramatisk.
Erstattet av virtuell interaksjon
Journalisten Kate Julian undersøkte nylig sammenhengen for det amerikanske tidsskriftet The Atlantic. Hennes konklusjon er at det seksuelle møtet har blitt erstattet av virtuell interaksjon: «Internett har gjort det enkelt å tilfredsstille basale sosiale og seksuelle behov. Dermed blir motivasjonen til å gå ut i den virkelige verden og jage etter det så mye mindre.»
Teknikken temmer driftene. Interaksjon på nettet er bekvem og relativt risikofri, mens fellesskap i det virkelige livet er uoversiktlig og kaotisk. Den som flørter kan bli avvist, og den som åpner seg kan risikere å bli forlatt. Men prisen for denne bekvemmeligheten er tapet av intimitet.
Det kommer til å koste oss dyrt. Den psykiske uhelsen kommer til å øke, og med isolering følger ofte politisk ekstremisme. I tillegg innebærer det at vi mister en del av vår menneskelighet.
Friksjonsfrie relasjoner
For den virtuelle verden er utmerket for underholdning, distraksjoner og informasjonsutbytte – men ellers ganske begrenset. Selvfølgelig går det an å utvikle nærhet over nettet, men det meste av aktiviteten er betraktende, kjølig og upersonlig. Relasjonene er friksjonsfrie: Avfølg den som poster merkelige statusoppdateringer, sveip til venstre på Tinder, blokker ubekvemme følgere på Twitter.
Men det ubekvemme, usorterte og uryddige er en del av dem vi er, og dette gjør krav på en plass i vårt fellesskap med andre. Vi er ikke bare den informasjonen som enkelt kan samles inn om våre liv: fødselsdato, skostørrelse og vekt. Vi er mye mer, til og med mye mer enn vi kan sette ord på. Og det er i møtene med den andre at det fremtrer, og ofte i den kommunikasjon som skjer uten ord: Tonefall, kroppsspråk, blikk og berøring. I sånne møter blir vi synlige, ikke bare for andre, men også for oss selv. Derfor trenger vi relasjoner, ikke bare interaksjon. Selvfølgelig er det risikabelt, krevende og utleverende. Men det er gjennom relasjoner vi blir personer.
Rygger unna det intime
Det er ingen tilfeldighet at en kultur så preget av redsel som vår rygger unna det intime, og foretrekker det bekvemme og risikofrie. I en sånn kultur blir sex på skjerm stadig mer etterspurt – eller seksuelle møter som bare handler om kropp og nytelse, ikke sjel og relasjon. Men dette er å forminske seksualiteten og, i en forlengelse av dette, seg selv. Det er ingen tilfeldighet at et av bibelens ord for sex, det hebraiske jada, både betyr samleie og det å lære et annet menneske å kjenne.
I det seksuelle møtet er vi både åpne mot og utleverte til hverandre. Det er skremmende, men livgivende.
