Ut av skapet - som klimarealist

Det har jo ikke gått slik vi alle fryktet for tjue år siden, og Golfstrømmen er der fortsatt. Værlaget svinger fra kontinent til kontinent, fra nord til sør. I sommer ble det satt kulderekord på Sydpolen, mens vi i Nord-Europa opplevde varmebølge. Jorda er som en enorm varmepumpe, og regulerer seg selv. Havnivået er ikke endret, og øyene vi trodde ville forsvinne ligger der fortsatt etter orkanene har lagt seg.

Jeg tror utslaget var da vår alles statsmeteorolog John Smiths i høst stod fram og sa at det ikke hadde vært noen økning i ekstremvær de siste tjuefem årene her til lands. - Hm, tenkte jeg først, vi har nå hatt rekordartede flommer og stormer de siste årene. Men det er aldri noe tull med Nrks statsmeteorologer, så jeg bare må tro ham og statistikken han presenterer. Kan jeg ha blitt lurt?

Nylig tenkte jeg på hvordan vi brått ble oppmerksomme på alle strømførende ledninger og stolper rundt 2012. Folk demonstrerte mot "monstermastene" i Hardanger, og regjeringen satte ned fire (!) utvalg for å løse floken. Før dette hadde jeg knapt registrert at det gikk kraftige kabler tvers over Hardangerfjorden flere steder med skrikende oransje kjegler på. Men nå la jeg merke til både små og store master - overalt! Naturens skjønnhet bleknet i en periode.

Det er rart med negativt fokus. Mange av oss har tendens til å fokusere på det negative, for da har vi alltids noe å snakke om. Og en liten flekk på klærne tar all oppmerksomheten vår når noen påpeker den. Ellers hadde ingen lagt merke til den. Rett fokus er viktig.

Noen av mine venner og bekjente bruker den kristne filosofen Pascals utsagn om CO2: "Jeg vil heller tro at kristendommen er sann og ta feil, enn å tro at den ikke er sann, og så ta feil". Man bytter ut ordet kristendom med troen på menneskeskapt global oppvarming. For mange er spørsmålet blitt et eksistensielt og nærmest et teologisk spørsmål. De ser først undrende på meg når jeg nå har stått fram som klimarealist, og prøver først å få meg tilbake til folden igjen med: "Du vet jo hva FN sier i siste rapport og som alle er enige om...!". Tonen blir derimot skarpere når jeg viser til Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, der 21 nordiske professorer og seniorforskere punkt for punkt tilbakeviser FNs klimapanels rapporter. Dette er de mest erfarne på sine fagfelt som strekker seg over alt som kan tenkes å ha med klima og naturvitenskap å gjøre, noen endog med flere doktorgrader. Det er også mange andre høyt utdannede sivilingeniører og forskere som støtter saken og er gjesteskribenter hos klimarealistene. En del gjør det med fare for egen karriere, og noen har ventet til de er blitt  pensjonister før de tør stå fram. Slik er det blitt i et land som nylig innførte Klimaloven etter 30 års skremselspropaganda.

Disse høyt kvalifiserte forskerne er ikke alltid de mest høylytte i media, og det har tatt tid før jeg for alvor ble gjort oppmerksom på dem. Forskere liker vel generelt å jobbe i ro fred med sine fagfelt og avhandlinger. Endelig har jeg fått bruk for naturfaglinja jeg tok på videregående, for dette hjelper å forstå grafer og utregninger. Folk flest har ikke naturfaglinja, og tydeligvis ikke politikere og journalister som styrer den offentlige debatten. Godt hjulpet av noen mediekåte professorer og forskere som er lønnet av Staten gjennom en rekke klimainstitutter og Nrk. De kjenner nok til Klimarealistenes kritikk, men unnlater vanligvis å møte dem til debatt på vitenskapelige premisser.

Man henviser bare til sine avanserte klimadatamodeller, som skal kunne regne ut 15 år inn i framtida. Dette er å kaste blår i øynene på folk, for meteorologene kan maksimalt varsle været de neste 10 dagene. På dag 11, 12 og 13 blir de statistiske usikkerhetene så store at man like gjerne kan gjette selv på grunnlag av hvordan været pleier å være i slutten av februar. Fasiten er i alle fall så langt at klimamodellene har tatt feil, og global temperatur har flata ut de siste tjue åra. Les selv på klimarealistene.com med hundrevis av nokså lettleste artikler for menigmann.

Som klimarealist kan jeg fokusere på de virkelige miljøvernsakene som gjelder ren luft, rent vann og naturmangfold. Bli en klimarealist - du også. Få ro i sjela og kjenn at miljøvern nytter!