Forkynnelse- synd og dom

De ter mange «stammespråk» i samfunnet. Politikerne har sitt, Rema-ansatte  sitt. Og vi som er vokst opp lekmannsforkynnelse er fortrolig med «kanaans språk.»

Når en predikant utelater begrep som synd, frelse, dom og fortapelse i forkynnelsen, behøver det ikke bety at det bibelske stoffet er utvannet. Det er utfordrende å fjerne seg fra «kanaans språk» og finne et språk som er mer tilpasset mennesker som lever i dag. Barn har ikke kristendomsundervisning som vi gamle hadde. Og forkynnelsen med de sentrale kristne begrep virker fjern og uaktuell for storedeler av befolkningen.  Og Guds klare ord er langt fra klart!

Jeg leser mine prekener fra 1970-tallet. Prekene bærer preg av at tilhørerne visste hva det dreidde seg om. Kanskje hadde de mistetbarnetroen, men de hadde kunnskap om den kristne tro. Men tidene har forandret seg.Spørsmålet er om jeg som predikant har fått det med meg? Kan jeg f.eks holde en preken idag som jeg holdt for 40 år siden?  Noen vilsi det er mulig. Jeg er usikker. Vi eldre har mye å lære av de unge som kommer ut fra teologiske lærestedet.

Jeg hørte for en tid tilbake en andakt som var helt fri fra kjente kristne begrep og dogmer. Mange vil sikkert si at andakten ikke var «kristen og oppbyggelig nok.» Når ikke  ord som synd, dom, omvendelse og frelse forekommer må vel noe være galt? Om ikke alle begrepene blir nevnt, bør i hvertfall synd og frelse stå sentralt? Men det er etter mitt syn fullt mulig uten at ordene blir nevnt direkte? Det tror jeg dagens predikanter trenger å lære! Men det er ingen lett oppgave å komme bak de gamle ordene og finne nye som de fleste forstår.

Mange av oss våger ikke å preke på en ny og utradisjonell måte selv omde fleste tilhørerne ikke har den samme bibelske kunnskapen som for 20-30 år siden. Kanskje skulle vi forsøke?