Må skjønne alvoret

Selvsagt må Norge, inkludert oss i landbruket, ta vår del av å redusere klimagassutslippene. Samtidig må vi erkjenne at dette løser vi ikke alene.

Samsvarer ikke. 

Klimakrisen trenger handling fra land som virkelig kan gjøre en forskjell. Kina, India og USA har en reell kraft til å sette klimasaken i bevegelse. Stormaktene har så langt ikke klart å enes om et tilsvar som på noen måte svarer på krisens omfang.

Jeg var i København under klimatoppmøtet i 2009. Beskjeden da var at de årlige klimagassutslippene må ha nådd toppen i 2015. Uten det vil det ikke være mulig å holde oppvarmingen under to grader. Siden den gang har klimamålet blitt ytterligere skjerpet til 1,5 grader. Sist rapport fra FNs klimapanel gir en knalltøff oppskrift på hvordan dette kan nås. Omstillingen for å klare 1,5 grader er såpass radikal at det nesten må et mirakel til.

Klimarisikoutvalgets arbeid gir verdifull innsikt til både politikere, næringsliv og samfunnet. Forskjellen på om verden lykkes med å gjøre en vellykket omstilling til lavutslippssamfunnet eller ei, er enorm.

Verre å håndtere. 

Selv om Norge ikke vil være blant landene som vil bli rammet hardest, vil kostnadene med dagens globale utslippstakt være kjempestor også her hjemme. Mer ekstrem og intens nedbør vil gi flere oversvømmelser og ras. Likevel, klimakrisen som vil finne sted utenfor landets grenser vil trolig være langt verre å håndtere. Når enkelte regioner blir tilnærmet ubeboelige på grunn av havstigning, hetebølger eller tørke, vil folk flykte i hopetall. Flyktningestrømmer, krig og ressurskonflikter, som kommer i kjølvannet av en havarert klimapolitikk, vil være så store at ingen land vil skånet.

Sannsynligheten for alvorlig svikt i verdens matproduksjon øker på en hetere klode. Om vi når målet om maksimalt to grader oppvarming satt i København, betyr ikke dette at alt er såre vel. Matsikkerheten kan bli kraftig svekket for veldig mange hundre millioner mennesker. Klimarisikoutvalget påpeker at rike land som Norge også kan bli rammet av at matproduksjonen svikter globalt. Er det ikke noe å få kjøpt, hjelper det ikke med en stor og tung lommebok.

Må åpne pengesekken. 

Den nye regjeringen har utnevnt en egen beredskapsminister. Forhåpentligvis er dette et tegn på at det å minimere klimarisiko også vil bli prioritert. Regjeringen må åpne pengesekken slik at lokalsamfunn er bedre rustet til å takle flom og ras – aller helst forebygge. Sommerens langvarige tørke satte en støkk i folk langt utover bondestanden. Så kjære landbruks- og matminister Bollestad, vis oss at du skjønner hva som må til. Styrk norsk matproduksjon og beredskap før det er det norske folk som lurer på det er noe mat å få. Om det ikke blir biff, tar vi gjerne en potet eller to.