Verdidebatt

Ny Fjellov, hva nå?

I mars 2016 ble 12 kvinner og menn utvalgt til å vurdere om det er hensiktsmessig å slå sammen Statsallmenningsloven og Fjelloven. I dag er det Statsallmenningsloven som regulerer driften av skogen, og Fjelloven som regulerer det meste av annen ressursutnytting i Statsallmenningene, mens Statskog er grunneier. Lovrevisjonen hadde som mål at lovverk og administrasjon skal forenkles og skulle legge vekt på betydningen av lokalt selvstyre og lokal kompetanse.Dette arbeidet munnet ut i et lovforslag i NOU 2018:11, publisert i juni 2018. NOU-en ble sendt på høring og høringsfristen for en ny samlet fjellov er 28. februar i år.

Av Thomas Lervik Engåvoll
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Må lovene slås sammen?

Flertallet i utvalget mener det er hensiktsmessig å slå sammen lovene, og da også styrene. Jeg er skeptisk til om en sammenslåing av allmenningsstyrer og fjellstyrer vil gi den ønskede forenklingen, men mye tyder på at dette vil skje uansett.

I dagens allmenningsstyrer er det samlet mye skogfaglige realkompetanse og denne får ikke samme plass om en slår sammen styrene. Fjellstyrets arbeidsoppgaver blir flere og kravet til utmarkskompetanse og lokalkunnskap blir større. På den andre siden kan utvidede oppgaver med skogforvaltning og skogsdrift, gi flere fjellstyrer mulighet til ansettelser og dermed økt lokal verdiskaping.

Bruksrettenes status

Utvalget og NOU-en slår fast at jordbrukstilknyttede og samiske bruksretter i statsallmenningene er rettigheter etablert ved alders tid bruk og eksisterer dermed uavhengig av lov. Da er det naturlig at dette synliggjøres i loven og derfor er det problematisk at formålsparagrafen i lovutkastet sidestiller bruksrettene med annen aktivitet som jakt, fiske og friluftsliv. Forslaget går så langt som (§ 2.7) å si at noen ganger må bruksrettene vike til fordel for naturgrunnlag og friluftsliv. Dette er hentet fra Statsallmenningsloven der det kun gjaldt virkesretten. Naturgrunnlaget og friluftsinteressene i allmenningen er viktig både for bolyst og næringsutvikling, og fjellstyrene skal være med på å legge til rette for at allmennheten skal ha god tilgang til å trives i utmarka. Men når det åpnes for å sette friluftsinteresser foran bruksretter, blir det historisk og juridisk helt feil.

Et sammenslått styre

Det er også tenkt at allmenningsstyrer og fjellstyrer skal slåes sammen. Når to styrer slås sammen, kunne en kanskje tenke seg at det nye styret kunne settes sammen som et slags gjennomsnitt av de to opprinnelige. Derfor er det skuffende at det kun er lagt opp til at det skal velges to bruksberettigede fra jordbruket slik det er i dagens fjellstyrer. I allmenninger der det er samisk reinbeiterett sikres representasjonen ved at en tar en med et forslag fra Samerettsutvalg IIs innstilling. Fjellstyret utvides med to samiske representanter og en fjerner kravet i Kommuneloven om at alle som utnevnes skal være bosatt i kommunen. Dette er antagelig en bedre løsning enn i dagens fjellov der én av de jordbrukstilknyttede erstattes med én representant for de samiske bruksrettene. Det blir nå opp til kommunestyrene om en ønsker å prioritere politisk innflytelse i fjellstyrene, eller om en ønsker å prioritere forvaltning, bruk og næringsutvikling basert på god lokalkunnskap.

Antall fjellstyrer

Flertallet i utvalget går inn for at det som hovedregel skal være ett fjellstyre i hver kommune, og at kommunestyret kan vedta at det skal være flere. Det er og et mindretall i lovutvalget som foreslår at ett fjellstyre for hver kommune skal være regelen. God forvaltning og drift av en statsallmenning er helt avhengig av lokalkunnskap hos fjellstyremedlemmene. Om ett fjellstyre skal administrere flere allmenninger spredt rundt i kommunen, blir det vanskelig å sikre denne lokalkunnskapen i styrene. Det enkleste og beste er etter min mening å ta utgangspunkt i det antall fjellstyrer som finnes i dag. Videre kan en ta diskusjonen i hvert enkelt kommunestyre om en ser at det er behov for endringer.

Forvaltning av skogen

I den gamle loven har det vært Statskogs ansvar å forvalte skogen. Flertallet i utvalget foreslår at dette ansvaret skal overføres til det nye fjellstyret i de allmenningene som har virkesrett. Fjellstyrets nye oppgave gjør at de må engasjere skogfaglig kompetanse, enten ved innleie eller ansettelse. Dette er en stor fordel og kan gi positive ringvirkninger i form av aktivitet og arbeidsplasser i bygdene. Utfordringen kan bli å sikre at inntektene fra skogsdriften tilbakeføres til allmenningen i form av tiltak som planting, bygging av skogsbilveier osv.

Nydyrking i allmenningen

Fjellstyrene får en utfordring da det i bakgrunnsmaterialet i NOU-en, er anbefalt at utvisning til dyrking av tilleggsjord som hovedregel IKKE skal skje i produktiv skogsmark (pkt 13.2.5.3). Dette kommer ikke direkte til syne i noen av lovforslagene, men kan allikevel bli vektlagt når det står i NOU-en. Sammen med et dyrkingsforbud på myr vil dette en mange steder vil være katastrofalt for utviklingen i jordbruket. Vassjuk skogsmark kan bli eneste dyrkingsmulighet om en ikke har muligheter på privat grunn. Dette punktet kan ikke stå uimotsagt i det videre arbeidet med loven.

Med utgangspunkt bl.a. i punktene over vil jeg oppfordre organisasjoner og enkeltpersoner med interesse for bruk og næringsutøvelse i statsallmenning til å studere NOU-en videre og levere høringsuttalelse. Dette gjøres enkelt på Landbruks- og matdepartementets nettsider.

Thomas Lervik Engåvoll

Leder for allmenningsstyret i Litj-Korssjølia statsallmenning i Os og Røros kommuner

Les mer om mer disse temaene:

politikk

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt