Et statlig sugerør

Statsministeren anerkjente i sin nyttårstale frivillige organisasjoner som viktige bidragsytere til å løse samfunnsmessige utfordringer. Når staten i tillegg håver inn millioner på å kreve moms av frivillighetsarbeidet, er organisasjonene en riktig gullgruve. Er det riktig at frivillig arbeid skal gi gode inntekter til staten?

Frivilligheten betaler årlig nærmere en halv milliard mer til staten i momsutgifter enn det som gis tilbake, ifølge tall fra Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Funksjonshemmedes organisasjoner betaler rundt 25 millioner kroner mer i momskostnader enn det staten betaler tilbake. Dette er penger som kunne vært brukt til tiltak for å gi funksjonshemmede og kronisk syke en bedre hverdag.

Frivillighetsmeldingen. 

7. ­desember 2018 la regjeringen fram den første frivillighetsmeldingen siden 2007, Fri­villigheita – sterk, sjølvstendig, mang­faldig — Den statlege frivilligheits­politikken. I ­meldingen løfter regjeringen fram frivillighetens egenart og ønsker en frivillighet som skal blomstre på egne premisser. Målet om å legge til ­rette for forenkling og avbyråkratiseringen for at innsatsen kan brukes på aktivitet, er ­musikk i våre ører. Det er generelt en ­gjennomgående positiv tone der frivilligheten beskrives som bærebjelken i det norske samfunnet.

Frivillig arbeid i funksjons­hemmedes organisasjoner er lite beskrevet i ­meldingen. Frivilligheten representerer mye mer enn det som er synlig gjennom fritidsaktiviteter, kulturuttrykk og beredskap, noe som ikke fremgår tydelig nok i frivillighetsmeldingen.

Følelsen av ikke å være alene, og at du sitter i samme båt med noen som vet hvordan du har det, kan være akkurat det man trenger når man står i en ­utfordrende ­situasjon. Hver dag har mennesker ­glede av møter med frivillige «likemenn» fra funksjonshemmedes organisasjoner. ­Personer som deler erfaringer og som kan gi råd og støtte. Mer enn 9.000 frivillige har valgt å være likemenn på fritiden. Her finner funksjonshemmede sin egen omsorgsarena.

Likemennenes kompetanse er ­deres egen livserfaring som funksjons­hemmet og kronisk syk, eller pårørende. De er ­personer som er valgt på grunn av ­egnethet, og som helt frivillig og uten lønn har tatt på seg et ansvar med å være en støtte for andre i samme situasjon. For den som har en funksjonshemning eller en sykdom betyr det uendelig mye å ha et fellesskap med andre i samme situasjon. Noen som vet hva det handler om. Når det fødes et barn med en sjelden diagnose, er nettopp møtet med andre foreldre så viktig og så avgjørende.

På pasientens premisser. 

For å ­mestre livsutfordringene med funksjons­hemming og kronisk sykdom, er det behov for tilrettelagt informasjon. Pasientorganisasjonene er sentrale produsenter av ­informasjonsmateriell de vet er nødvendig og etterspurt.

En annen stor del av funksjons­hemmedes frivillighetsarbeid er medvirkningen i offentlige råd og utvalg. De er en viktig og nødvendig stemme i arbeidet med å utvikle det offentliges tjenestetilbud – på pasientens premisser. Mer enn 5.000 brukermedvirkere er oppnevnt fra funksjonshemmedes organisasjoner for oppdrag i Nav, helseforetak og kommuner. Regjeringen fokuserer selv sterkt på viktigheten økt brukermedvirkning. Det er bra, men det stiller samtidig store krav til pasientorganisasjonene. Derfor er økonomiske ressurser hos organisasjonene en forutsetning for å møte behov og ­ønsker. Og derfor er forutsigbare rammer som momskompensasjonen et særdeles ­viktig bidrag.

Funksjonshemmedes egne organisasjoner arbeider utrettelig for å oppnå lik deltakelse, hindre diskriminering og sikre et samfunn som fungerer i tråd med våre felles verdier. Dessverre representerer de grupper som så ofte lett blir prioritert aller sist. Og organisasjonene står ikke først i køen når det gjelder sponsormidler eller tilgang til økonomiske bidrag fra næringsliv eller privatpersoner.

Det viktigste kravet. 

I frivillighets­meldingen beskrives opptrapping av momskompensasjonsordningen som et mål: «Regjeringa vil trappe opp støtta til frivillig sektor gjennom meirverdi­avgiftskompensasjonsordninga med mål om at ordninga er på 1,8 milliardar ­kroner i 2021.»

FFO mener det er altfor lite ­ambisiøst. Allerede i 2018 var den totale søknadssummen om momskompensasjon fra frivillige organisasjoner på over 1,9 ­milliarder kroner. Dette var 100 ­millioner mer enn året før. Og søknadssummen vil fortsette å øke.

Tilbake til nyttårstalen. 

Frivillig­heten bidrar til å løse samfunns­utfordringer, det kjenner vi oss godt igjen i. Men frivillig­heten gjør seg ikke selv. Den har en ­kostnad i form av opplæring, ­kompetansebygging, organisering og tilrettelegging. Statens kostnad er liten. Sett opp mot samfunnsnytten er det vel heller mer en gullgruve.

Vår forventing til frivillighets­meldingen var at det tydeligste kravet fra en ­samlet frivillighet skulle oppfylles: FFO ­henstiller nå til de som sitter i regjerings­forhandlinger: Oppfyll frivillighetens krav om full momskompensasjon for frivillige organisasjoner og en rettighetsfesting av ordningen!