Hvorfor så sinte?

En mening er ikke bare en mening lenger. Veien er kort til å bli plassert i en bås for eller mot, og meningsutveksling likner nå mer på avfyrte skudd mellom to skyttergraver. Det handler om å treffe sin motstander hardt og momentant med ord som skal slå den andre ut. Til overgivelse og stillhet. Kan man tie en meningsmotstander med skam eller hån, stilner også saken.

Les også: I tolv år har Maryam Trine Skogen vore muslim. Ho kunne like gjerne blitt jøde.

Møtt med verdighet. 

Hva skjedde med å lytte? Å komme til nye innsikter og kanskje se saken i et nytt lys? En sunn debatt handler om å gå inn i store spørsmål sammen. Men da må vi også ha en forventing til motparten om at vi som et minimum blir møtt med verdighet.

Når vi diskuterer, er det gjerne fordi noe motiverer oss sterkt til ordskiftet, ellers hadde vi ikke giddet å ta debatten. Det vi snakker om betyr noe. Men de sakene som vekker størst interesse er de vi ikke makter å la være å ta. Hvor det er umulig å forbli tause fordi det smerter mer enn å ta opp kampen. Det blir personlig. Det vekker sterke følelser og det angår livene våre på nært hold. Når folk føler seg sviktet av systemet, de som skulle tatt ansvar og hamlet opp med de store spørsmålene, da sier grasrota fra. Og folket har faktisk makt.

Erstattet med blomsterkasser. 

Jeg er ny elbil-eier og stolt av det. Selvfølgelig vet jeg at det er bedre for naturen å gå til fots eller å sykle, men våre behov samsvarer ikke nødvendigvis med idealet. Jeg forurenser vår felles jordklode, men forhåpentligvis en god del mindre enn hva en eldre bensinbil hadde gjort. Å se at den ikke spyr ut eksos, gir meg litt bedre samvittighet, og jeg er veldig takknemlig for at Oslo kommune har tilrettelagt et enklere liv for oss som bor i byen. Her finnes blant annet gratis ladestasjoner og parkering. Det er jammen ikke lett bo her når parkeringsplasser stadig blir overpriset, ryddet vekk og erstattet med blomsterkasser.

Det skulle vise seg at det å være elbil-eier ikke var så enkelt som jeg hadde sett for meg. For ikke lenge siden stakk jeg for første gang hodet inn i en debatt om privat bilbruk og miljø. Der var det mørkt! Så mye sinne og frustrasjon fra miljøaktivister og bilister som går i tottene på hverandre om hva som er til det beste for dem selv og for planeten. Jeg ble anklaget for å være rik som har elbil, noe jeg absolutt ikke er. At jeg ikke bryr meg om afrikanere og små barn som blir forgiftet av å lage bilbatterier. At elbilen min ødelegger veiene mer, og at jeg tar penger fra felleskassa ved å lade gratis på gateparkering.

Les også: – Hvis alle setter bilen til lading når de kommer hjem klokka fem, vil det sprenge strømnettet

Utfordre stereotypiene. 

Jeg hadde ikke sett for meg at elbil skulle skape like mye debatt og sinte anklager som for eksempel felling av ulv, asylbarn eller bompengering. Men det gjorde det. Nå er jeg «en sånn en». Kan man forresten være for elbil og samtidig for utvidet felling av ulv? Da antar jeg at man får to ulike grupper hat og anklager rettet mot seg. Det passer nemlig ikke helt til det stereotype bildet av at byfolk elsker ulv fordi de ikke selv har dyr på beite.

Lever vi i krenkelsens gullalder der raseriet får fritt utløp når man møter motstand? Mannen min er imot felling av ulv, jeg er for. Han kjører hybrid, jeg elbil. Vi tåler hverandre allikevel. Er det fordi vi allerede kjenner hverandre?

Har kommentarfeltene gjort oss trangsynte og dømmende? Jeg leste om en Facebook-gruppe hvor det hadde brutt ut krangel om bilder av en solnedgang. Noen mente bildet var retusjert og flere medlemmer av gruppa måtte til slutt utesperres, så stygt ble det.

Forsett for året. 

Skal vi sette oss et forsett i det nye året, vil jeg oppfordre til å lære seg sinnemestring, prøve å se den andre som en likeverdig debattant og ha i bakhodet at ting kan komme ut feil.

Det er meg fortsatt et mysterium at relativt oppegående mennesker kan vise frem en så ulekker side av seg selv når deres egne preferanser blir utfordret. I en sivilisert offentlighet må vi tåle å være uenige.