Katolsk jul i Gestapos skygge

Det var fire barn i alderen to til ti år. Husets frue var nylig opptatt i den katolske kirke av A. J. Lutz OP. Dominikaneren Ambroise-Joseph Lutz (død 1955) var organist, forfatter og toneangivende kulturpersonlighet. Han hadde vært skolekamerat av Albert Schweitzer. Ingen som har hørt pater Lutz synge Credo fra galleriet i St. Dominikus kirke på Majorstuen, kan noensinne glemme det. Med katolisismen kom latinen og den gregorianske sangen inn i familiens liv.

Engel med fløyelsbukser. 

Den nybakte konvertitt hadde et økumenisk sinnelag. Hun invitert kapellanen i Ris kirke med frue til middag sammen med pater Lutz. Verten serverte konjakk som han hadde «orget», som det het. Pater Lutz tok en slurk og sa: «Den gikk som en engel med fløyelsbukser på ned gjennom halsen». Pastoren fra Ris var avholdsmann og ble så oppbrakt over denne prestelige sanselighet at han reiste seg og forlot selskapet sammen med sin minst like fanatiske kone.

For første gang sang familien «Adeste fideles laeti triumphantes, venite, venite in Betlehem. Natum videte, Regem Angelorum …». Det er i Kjell Arild Pollestads oversettelse: «Å, kom alle kristne, troende, syng lovsang, ja, kom, la oss ile til Betlehem. Se, hvor han fødes, kongen over engler …».

Plutselig ble idyllen brutt da en av julegjestene brøt sammen i krampegråt. Det var enken etter høyesterettsadvokat Erling Malm (1882 – 1942). Malm hadde stått imot flere «pinlige forhør» på Victoria Terrasse. Han visste for meget. Det gjaldt blant annet å holde tett om at Hjemmefrontledelsens avis «Bulletinen» ble produsert på hans kontor. Erling Malm valgte å stanse Gestapo ved å ta sitt liv på Bredtvedt 7. november 1942. Med det kan han ha reddet både kontordamen Margit Heggens og andres liv.

Rettferdig blant Nasjonene. 

Det var pater Lutz som hadde brakt husets frue dødsbudskapet. Han lovet at han fra nå av ville være i hennes fars sted. Den israelske Holocaust-stiftelsen, Yad Vashem, erklærte i 1994 Erling Malm «Rettferdig blant Nasjonene». Denne anerkjennelse gis til folk som risikerte livet for å hindre arrestasjon og deportasjon av jøder under andre verdenskrig. Fru Malm ble også arrestert, men løslatt fra Åkerbergveien etter et par uker. Malms datter, derimot, ble raskt sluppet fri fra Victoria Terrasse da Gestapo innså at hun ikke hadde noe å bidra med.

Gangen rundt juletreet ga også plass til sekulære innslag, for eksempel på samme melodi som kongesangen: «Haakon den syvende, gid du kom flyvende hit til vår by; og dreper rampene, hirdmenn og slampene. Haakon den syvende er kongen vår». Under julemåltidene fremførtes en limerick: «Det var generalen Montgomery, han drakk ikke annet­ enn Pommery. Og da han fikk vann, så sa han fy fa’n, det der er jo sånt man omkommer i!»

Som eventyrskikkelser. 

Det var mye snakk om slektninger som hadde måttet flykte til London. For barna ble de eventyrskikkelser på linje med Winston Churchill. Fruens onkel, professor i historie Jacob S. Worm-Müller, var mannen som formante Venstres stortingsgruppe i 1940 om å stemme nei til forslaget om å kreve kong Haakons abdikasjon. Han holdt flammende taler til Norge over BBC. Vertinnens bror hadde vært blant lederne i motstandskampen, og var den eneste som personlig tok ansvar for å bringe jødene i sikkerhet. Han «kjente alle» fordi han som generalsekretær i Kordinasjonskomiteen hadde etablert det landsdekkende sambandsnettet for den sivile motstandsbevegelsen. Under flukten til Sverige hadde hans væpnede eskorte ordre­ om med alle midler å hindre at tyskerne fanget ham levende.