Læringsverkstedet er en nasjonal aktør som jobber hardt for å bidra til kvalitet og mangfold. Det er fascinerende at vi som har sikret barnehager videre drift blir sett på som en trussel, slik vi kunne lese i Vårt Land 13. desember. IKO, som selv produserer materiell, mener vi er en trussel for mang- foldet.
Hvordan kan det være at dersom en barnehage kjøper mattepakka, språkpakka, eller kristent verdiformidlingsmateriell fra andre forlag så er det ikke en trussel, men dersom barnehagen får dette fra eget støtteapparat, av fagfolk med spisskompetanse på barnehage pedagogikk og formidling, så er det plutselig en trussel mot mangfoldet? Menighetsbarnehager oppfordres også til å oppsøke andre organisasjoner i stedet for oss. Jeg undres over at en slik oppfordring kan gis, uten at direktøren kjenner oss og vårt materiell.
Større enheter.
I fredagens Vårt Land kunne vi så lese om politikere som ønsker å redde ideelle barnehager. Det er prisverdig. Men det er politikernes økte krav om eierkompetanse og faglig innhold som fører til at enheter med små ressurser og begrenset eierkompetanse slår seg sammen med større enheter, slik vi også ser i andre bransjer. Kanskje har man ikke klart å forutse denne endringen, men dersom vi virkelig ønsker det beste for barn, ansatte og foreldre, må vi kanskje akseptere visse endringer i bransjen.
Det er fascinerende at aktører som faktisk redder barnehager og tilfredsstiller myndighetenes krav, ses på som en trussel. De aller fleste jeg snakker med i bransjen, enten det er eiere, daglig leder eller ansatte, ønsker seg sterkere fagmiljø, større eierkompetanse og mer pedagogisk faglig materiell som kan hjelpe dem å oppfylle kravene i rammeplanen. Derfor deler vi også våre ressurser med barnehager som ikke er eid av oss. Jeg håper inderlig at alle vi som er engasjert i bransjen, enten vi er privat eller offentlig ansatte, private eiere eller politikere på ulike plan, først og fremst er opptatt av kvaliteten i barnehagen og hvilken start på livet vi gir barna.
Dannelsesarena.
Barnehagen er blitt vår tids viktigste dannelsesarena utenom hjem- met, så det er helt på sin plass at myndighetene stiller kvalitetskrav til både faglig innhold, drift og eierkompetanse. Jeg er takknemlig for å jobbe i en organisasjon fylt med kompetente mennesker, som barnehager over hele landet ønsker å være en del av. Så må vi alltid strekke oss videre, lytte og gjøre alt vi kan for å utvikle oss.
Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er 1.108 private barnehager er registrert med en pedagogisk profil mot 439 kommunale barnehager. Det er mange menighetsbarnehager som er overdratt til kommunen, og dermed mistet sin profil og utvidede formål. Private aktører er i en særklasse når det gjelder å tilby barn og foreldre mangfold og valgfrihet.
Alle våre barnehager bygger på et konsept som vektlegger lokal frihet og delekultur, metodefrihet og grasrotautonomi. Vi er tydelig på at den gode barnehagen drives lokalt. Men de har styrken av å ta del i et fellesskap med mange profesjonelle ressurser, og et svært dyktig støtteapparat innen alt av administrative oppgaver.
Sikre mangfoldet.
Er mangfold ensbetydende med enkeltstående barnehager, som kanskje strever med små fagmiljø og begrenset eierkompetanse? Når barnehager ønsker å bli en del av vårt fagmiljø og mangfold, skal vi da si nei? Skal vi si at de heller må legge ned, eller bli en standard kommunal barnehage? Absolutt ikke! Så langt det er mulig vil vi bidra til å sikre mangfoldet og styrke valgfriheten til foreldrene. Så tror vi på samarbeid og god dialog på tvers av de ulike aktørene for at bransjen skal utvikle seg best mulig.
Jeg har selv vært med å bygge opp barnehager ut fra en lokal menighet. Etter hvert ble ansvaret stort å bære, samtidig som vi drømte vi om et nasjonalt kraftsenter for barnehager med utvidet formål. Det å bli en del av Læringsverkstedet sin satsning ble løsningen. Jeg er ikke i tvil om at våre barnehager i Kristiansand som tidligere var eid av den lokale pinsemenigheten Filadelfia nå har fått en mer kompetent eier. Våre styrere og ansatte har fått bedre faglig oppfølging og bedre verktøy, uten at det har begrenset den pedagogiske friheten.
Et unikt samarbeid.
Jeg opplever å ha god dialog med politikere fra ulike partier, og mitt inntrykk er at de bryr seg og ønsker å finne gode løsninger. Mitt håp er at vi kan bygge videre på den suksessen norsk barnehagesektor faktisk er, et unikt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. En sektor som er gjennomregulert av det offentlige. Det vi har etterlyst er et uavhengig kompetent tilsynsorgan. Det vil hele bransjen tjene på, og ikke minst vil det sikre et best mulig tilbud til barna.
Min bønn er at vi kan anerkjenne de fagmiljøene som bygges opp og sikrer en god, moderne og faglig sterk barnehagehverdag. At vi kan anerkjenne de mange aktørene som sikrer arbeidsvilkår i henhold til tariff. Min bønn er at debatten i større grad kan handle om kvaliteten på barnehagen, at vi kan anerkjenne den økte kompetansen de ansatte får del i og den faglig utvikling de får mulighet til.