I går kom nyheten om at Canada ønsker å kansellere en gigantisk kontrakt for salg av forsvarsmateriell til Saudi-Arabia. Årsaken er den brutale henrettelsen av journalisten Jamal Khashoggi. Sist torsdag stemte et flertall i Senatet for å stanse den amerikanske krigføringen i Jemen.
Samtidig gjorde Senatet et enstemmig vedtak der Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman ble knyttet til drapet på Khashoggi. De trodde på CIAs redegjørelser om kronprinsens sannsynlige involvering, og ikke på president Donald Trumps bortforklaringer.
LES OGSÅ: Kalifatet falt, men IS lever
Ikke villet fordømme.
Den amerikanske presidenten har gått lenger i sin uttalte støtte til Saudi-Arabia enn sine forgjengere. Til nå har han ikke villet fordømme drapet. Tvert om har han uttalt at de militære eksportkontraktene med saudierne er viktigst.
Men noe er i ferd med å skje. Voteringen i Senatet påførte Trump et dobbelt tap. I forholdet mellom viktige verdier og eksportinteresser går det for USAs folkevalgte en grense for hva som kan aksepteres. Også andre republikanske senatorer fremførte kritikk av politikken overfor Saudi-Arabia. Norge besluttet å fryse våpensalg til landet i november 2018, mens Canadas statsminister altså nå leter etter muligheter for å kansellere den 15 milliarder dollar store kontrakten.
Personlige relasjoner.
USA har vært en svært viktig støttespiller for den saudi-ledede alliansen og har deltatt i krigføringen i Jemen. Dette har vært knyttet til den sterke motstanden mot Iran, som støtter opprørerne. Men det ser også ut til at personlige relasjoner kan ha spilt inn. Presidentens svigersønn, Jared Kushner, sies å ha pleiet nær personlig kontakt med kronprins Mohammed bin Salman, og skal ha vært en pådriver for den sterke støtten til Saudi-Arabia. Relasjonen skal ha vakt bekymring blant Midtøsten-eksperter og -diplomater.
Kushner skal også ha hatt kontakt med kronprinsen etter mordet på Khashoggi og utrolig nok gitt råd om hvordan Mohammed bin Salman kunne «ri stormen av». Henrettelsen i konsulatet i Istanbul skapte voldsomme reaksjoner internasjonalt; Saudi-Arabias renommé sto på spill og kronprinsens rykte var i ferd med å ta alvorlig skade. Dette begynte å bli et problem også for USA. Det er liten tvil om at gjennombruddet i forhandlingene mellom partene i Jemen, de Iran-støttede houti-opprørerne og den saudi-støttede regjeringen, er en konsekvens av dette.
LES OGSÅ: Likvidering setter søkelys på Jemen-krig
Våpenhvile.
Inntil da hadde gjentatte rapporter om verdens verste humanitære katastrofe ikke hjulpet. Det var ingen vilje til reelle forhandlinger og forpliktende avtaler hos partene. Så kom altså gjennombruddet, og det skjedde omtrent samtidig med stemmegivningen i Senatet. Partene i Jemen hadde signert en våpenhvile slik at havnen i Hodeida kan åpnes for humanitær bistand. Samtidig inngikk også partene en avtale om utveksling av flere tusen krigsfanger.
De fleste observatører er enige om at saudierne ikke hadde gitt slike konsesjoner uten et betydelig press fra amerikanerne. Det er imidlertid fortsatt veldig langt igjen før en fredsprosess er på skinner. Det viser kamphandlingene rett etterpå og utsettelsen av våpenhvilen til i dag, tirsdag 18. desember. Et kontinuerlig og svært aktivt amerikansk engasjement for fred i Jemen er nødvendig.
En resolusjon.
På nyåret vil Representantenes Hus ha demokratisk flertall. Det er sannsynlig at de også vedtar en resolusjon om stans i krigføringen i Jemen. Da dreier det seg ikke bare om våpeneksporten til Saudi-Arabia, men muligens også sanksjoner. Er Kongressen smart nok, kan de knytte tiltakene til framgang i fredsprosessen.
Saudi-Arabias krigføring i Jemen er noe av det Jamal Khashoggi kritiserte sterkest. Paradoksalt nok kan han komme til å få sitt ønske oppfylt, ikke som resultat av hans kritiske penn, men som et resultat av hans grufulle død.
LES OGSÅ: Norge fryser nye lisenser på eksport av forsvarsmateriell til Saudi-Arabia
