Trangere og farligere

Skrevet av Jon Lomøy, direktør i Norad og Wenche Fone, avdelingsdirektør i Norad

Det er mye i verden som går rett vei. Fattigdommen i verden er halvert på noen få tiår. Levealderen øker. Nesten alle verdens barn får vaksine. Færre dør i naturkatastrofer. Eksemplene er mange. 
Men det er dessverre ikke alle områder som går i rett retning. Når vi ser på rommet for frivillige organisasjoner, journalister og andre sivilsamfunnsaktører, så ser vi at det går feil vei. Det blir stadig trangere og stadig farligere.

Vi har i flere år snakket om «shrinking space», altså et trangere rom for sivilsamfunnsaktører. I den nye rapporten fra paraplyorganisasjonen Civicus skriver de at sivilsamfunnet ikke bare er truet, men under angrep. I 111 land trues sivilsamfunnet, det vil si i over halvparten av verdens land. Det gjelder i land med svake tradisjoner for demokrati, men også i land vi trodde var trygge, stabile demokratier. Vi ser en utvikling som bekymrer, med økt sosial ulikhet og framvekst av sterke ledere, som forsterker sin kontroll ved å begrense og undertrykke ytringer de ikke liker.

Truet av suksess. 

Noe av dette har å gjøre med aktivister og sivilt samfunns suksess. Sosiale media og spredning av mobiltelefoner har gjort det lettere å bli hørt og få til felles innsats og protest. Aktivister som protesterer mot myndighetenes politikk, eller peker på korrupsjon blant politiske ledere, blir en trussel som må stoppes. Resultatet er økning i antall journalister og aktivister som opplever trakassering, vold og arrestasjoner, internett underlegges restriksjoner og teknologi brukes til overvåkning, manipulering av valg og spredning av falske nyheter.

Fravær av mulighet til å delta og å ytre seg handler både om menneskerettigheter og om å bygge gode samfunn. Når Norge går inn med bistandsmidler for å støtte organisasjoner og demokratitiltak, handler det om en tro på at det har betydning for å lykkes med utvikling.

Hindrer utvikling. 

Samfunnet blir bedre om flere er med å påvirke. Som ved å være vaktbikkje som den fjerde statsmakten – mediene - skal være, peke på problemer og nye løsninger, som er organisasjonenes rolle, eller å kunne stille som folkevalgt og få demokratisk makt. Angrep på sivilsamfunnsaktører er derfor en trussel mot utvikling.

Tilbakeslagene er mange og det bekymrer at vi ser det i stadig flere land. Når verdens befolkning telles opp, er det ifølge rapporten fra Civicus bare fire prosent av oss som lever i land med rett til å ytre seg, organisere seg og protestere, uten frykt for represalier. Samtidig ser vi at i landene der sivilsamfunnet presses, er det mange som presser tilbake. Vi hører mange historier om mot, kraft og en ukuelig vilje til ikke å gi seg, selv om det er krevende. Og selv om det er farlig. De som ikke gir seg, skaper seg rom, finner muligheter, bidrar til forandring.

En rolle for norsk bistand er å spille på lag med de som fortsetter å kjempe for demokrati, ved å støtte dem og deres støttespillere. Da trenger vi sterke organisasjoner både ute og hjemme. Dette var derfor temaet da Norad inviterte til sin årlige konferanse denne uken.

For Norge er det et viktig vedtatt mål å bruke vår internasjonale stemme til å fremme demokrati og deltakelse. Fordi det handler om rettigheter og om mulighetene til å lykkes med utvikling.