Forvandling på høye hæler i Amerika

I Vårt Land 27. november har kulturredaktør Walgermo noen refleksjoner på hvordan unge damer fra Sørlandet endret livsstil og ble fri da de kom til Amerika etter 2. verdenskrig. De bygger på boken «På høye hæler i Amerika» av Siv Ringdal og hans egne erfaringer. De ga meg helt andre assosiasjoner til høye hæler.

Jeg har arvet en amerikansk bok som kom ut på norsk i 1886 og ble anbefalt av flere amerikanske aviser.

Den heter «Den unge piges virkefelt», og er merkelig moderne.

Forfatteren, Philles Brown, utfordrer de unge piker til å skaffe seg en samfunnsnyttig utdannelse, for eksempel lærer eller sykepleier, og hun skal også ta vare på hjemmets gjøremål. Som fritidsvirksomhet bør hun ta for seg dans, maling eller musikk.

Ikke minst må hun ta vare på sin helbred. For det første må korsettet forsvinne. Dernest nevnes nettopp de høye hæler på denne måten: «Det er en vanartet smak som får folk til å beundre høye hæler. Aper går på tærne, men ikke mennesker, og vi burde da ikke etterligne aper … Deres gange, som bruker høye hæler, ligner mer på gorillaens og orangutangens enn et menneskelig vesens. Disse dyr går på tærne og setter aldri hælen på jorden … De raskeste, mest smidige og elegante unge damer jeg har sett, var tre unge piker som jeg møtte i Sveits og som gikk en tur daglig i løst sittende klær og godt fottøy.»

Forfatteren understreker bevegelsens betydning, slik vi også gjør nå om dagen: Hjernen trenger daglig frisk luft og bevegelse. Et barn som leser i fire timer, vil lettere lære enn et som leser i åtte uten å bevege seg.

Alt sammen i samsvar med hva legene den gang holdt for å være bra.