Ubeskyttet sex og selvbestemt abort

Norge fikk stemmerett i 1913, men det tok mange år før kvinners likestilling ble et allment krav. Kvinnefrigjøringen på 1960- og 70-tallet la grunnen for ny optimisme. Kvinner skulle ha rett til å ta avgjørelser rundt sin egen kropp. De ville velge når de ville ha sex og når de ville ha barn.

Siste års #metoo-kampanje har engasjert kvinner i alle aldre og ulike nasjonaliteter. Kvinner vil presisere at de vil ha kontroll over egen kropp. De vil bestemme selv og krever respekt fra menn i og utfor makteliten.

Abortspørsmålet handler om mange ulike elementer, her viser jeg til to problemstillinger. 1. Ønsket om ikke å få et barn (på nåværende tidspunkt) og 2. Ønske om å få barn, men bare om det er velskapt

Uønsket graviditet: I dag er det ingen norske kvinner som ikke vet hvordan barn blir skapt. Likevel gambler de med ubeskyttet sex. Ja, kvinner har rett over egen kropp. Med enhver rettighet følger det også plikter. Når et barn er unnfanget, skapes det liv. Norsk abortlov har gitt kvinnene en angrefrist på 12 uker, men i dag ønsker sterke krefter at dette ikke er nok. Ungdomspartier stemmer for en utvidelse av abortloven. Uønsket barn bør fjernes opp til 20, ja kanskje 24 uker.

Alle kvinner vet at det er risikabelt å kjøre med promille. De ligger dårlig an dersom det skjer en ulykke, eller om de blir tatt i politikontroll. De fleste vil anbefale at en ikke kjøre bil i fylla.

Foreldre som ønsker et barn blir overrumplet når moren faktisk har to fostre. Istedenfor dobbel lykke, blir det et problem, her må det fosterreduksjon til.

Velskapt barn: For å sikre at barnet ikke har kromosonavvik, blir det fortatt fostervannsdiagnostikk. Et hvert foreldrepar ønsker seg et «velskapt» barn. Det er mange måter å definere hva som er et leveverdig liv. En ting er sikkert at et hver befruktet menneskeegg, er en spirende liten skapning.

Oppsummering: Kvinner ønsker å bestemme over egen kropp. Det er for sent å si dette etter at det er skjedd en befruktning. Å få et velskapt barn er en enestående opplevelse. I dag forventes det at en skal selektere bort foster med Down syndrom, uten å vite barnets potensialefor å bli en velfungerende borger. Det er derimot etisk forkastelig dersom et barn som er multihandicappede etter en trafikkulykke ikke får maksimalt støtte fra storsamfunnet.