Rettferdighetens mange sider

«Du kan gi en mann en fisk, og han er mett for en dag. Eller du kan gi han en fiskestang og lære han å fiske, og han vil være mett for resten av livet». Et uttrykk godt brukt av mange organisasjoner for å fremme viktigheten av bærekraftighet i bistand- og misjonsarbeid, eller i arbeid for sosial rettferdighet i ulike former. Uttrykket gir absolutt mening. Men tenk om det finnes et fabrikkanlegg ved elvebredden, lenger oppe fra der mannen står og fisker, som en dag slipper ut en mengde giftig avfall i elva, og all fisken dør. Ikke helt utenkelig, da vi har sett tilfeller av dette, senest i Brasil i mars.

I Metodistkirken globalt snakker vi om ulike former for rettferdighetsarbeid. Vi skiller mellom definisjonene mercy og justice om tiltak for sosial rettferdighet. Et mercy-tiltak kan for eksempel være frokostutdeling i en lokal menighet til uteliggere eller narkomane. Det handler om å møte et tilstedeværende og akutt behov for barmhjertighet, som en del av det kristne ansvaret om å være medmennesker, vise barmhjertighet og nestekjærlighet. Et justice-tiltak kan derimot være en arbeidsgruppe i en menighet som er opptatt av de mindreårige flyktningene på asylmottaket i bygde, og som derfor organiserer seg for å arbeide målrettet med deres asylsaker, sørge for at de får skikkelig saksbehandling, og drive politisk påvirkning for å styrke barnerettighetene også for flyktninger. Tiltaket de gjør imøtekommer et behov som ikke er like synlig som en frokostutdeling, men kan skape en varig endring i det lange løp. Dette kan sees i lys av det kristne ansvaret om å utfordre undertrykkere og kjempe for varige, strukturelle endringer for de mest sårbare i samfunnet.

Det handler om å forstå røttene for sosial urettferdighet. For å kunne vite hva vi kan gjøre med det er vi nødt til å se til historien for å prøve å forstå hvorfor det er blitt som det er blitt. Deretter må vi undersøke hvilke andre aktører er med i bildet. Det er viktig å lære mennesker å fiske, men dersom det ikke blir slutt på de gifte utslippene fra anlegget lenger oppe i elva, så har ikke fiskerkunnskapene noen betydning.

Et eksempel er fredsnasjonen Norge, som investerer Oljefondet i Saudi Arabia og driver eksport av militært materiell til samme land. Saudi Arabia driver en nådeløs krigføring i Jemen, som beskrives av Flyktninghjelpen som verdens største humanitære katastrofe. Bombene faller, grensene er stengt, det er akutt matmangel som gjør at mennesker sultes til døde. Og Norge bidrar til å opprettholde dette, samtidig som norske organisasjoner driver nødhjelpsarbeid.

Kampen for rettferdighet har mange sider. I et innlegg på verdidebatt 22.10 løfter biskop Atle Sommerfeldt fram utfordringer rundt økonomisk ulikhet i samfunnet vårt, og hva Jesus sier om å sikre de fattiges rettigheter og utfordre undertrykkerne. Dette er like aktuelt i 2018 som på Jesu tid, og kanskje er det grunnen til at det nå inviteres til Rettferdskonferansen den 9.november. Invitasjonen er bred, formålet er åpent og potensialet er stort. Jeg håper det blir et stort oppmøte, og at deltagerne, som enkeltpersoner, kirker og organisasjoner, fokuserer på røttene til urettferdigheten vi ser i det lokale og globale samfunnet i dag. Jeg oppfordrer til å tenke over forskjellen på mercy og justice i egen kontekst, på de bakenforliggende årsakene og fokusere på å skape endringer som er varige. Og tørre å tenke stort og radikalt.