Verdidebatt

Kampen om innflytelse

Forsvinningen til den saudiske journalisten Jamal Khashoggi gir et støt i konfliktlinjen mellom tradisjonell sunnisme og salafisme.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Saudi-Arabia preger verdens avisforsider i forbindelse med forsvinningen til den Jamal Khashoggi. Symbolsk nok forsvant han fra den tyrkiske byen Istanbul, som i århundrer har vært tradisjonell sunni-islams hjerte. Saudi-Arabia er på sin side kjent som salafismens høyborg.

LES OGSÅ: Han  blir enda et navn på en lang dødsliste

Bokstavtro tilnærming. 

Salafisme er et begrep som er hyppig brukt i vestlige medier, som med diskutabel riktighet også brukes synonymt med «wahabisme». I den vestlige samtalen om islam henspeiler «salafisme» på grupper som assosieres med potensial til å begå terror og bokstavtro tilnærming til islams hellige tekster, det vil si Koranen og profeten Mohammads utsagn. Noen ganger brukes det sammen med «islamisme». Begge anvendelser kan være misvisende, for salafister trenger ikke automatisk være potensielle terrorister, og mange salafister er ofte apolitiske.

Men selv om salafister ikke nødvendigvis er ekstreme i henhold til PSTs definisjoner, fastslår Cambridge Universitys islamolog Abdal Hakim Murad, at den brede majoriteten av muslimer som tror at terror er et legitimt virkemiddel tilhører denne bevegelsen.

Kort oppsummert strekker historien til salafismen seg tilbake til 1300-tallet. Salafismen oppstod som en reaksjon og motvekt mot ortodoks sunni-islam, der sufismen utgjør en sentral del. Professor i islamske studier ved Georgetown University, Jonathan Brown, definerer salafisme på følgende måte: «En tolkning av islam som søker å gjenopprette islamsk tro og praksis slik det var under profeten Mohammads og hans første etterfølgende generasjoners tid.»

LES OGSÅ: Avviser omkamp om balsfemiloven

Ulovlig innovasjon. 

De første generasjonene etter profeten Mohammads bortgang i år 632 e.Kr kalles «salaf» og har gitt opphavet til begrepet «salafisme». De tidlige salafistene mente at islam ble altfor mye preget av tolkningstradisjoner, teologer og sufisme – dette og mye annet ble betraktet som ulovlig innovasjon i religionen. Salafistene skulle gjenskape det «rene» islam, de vektla ikke de fire lovskolene i sunni-islam, tolkningsbasert islam eller sufisme. Derfor er det vanlig å anse salafistene som utenfor den tradisjonelle sunni-islamske folden. Ifølge salafistene skal tolkningstradisjonene ikke vektlegges og Koranen og profetens utsagn skal tolkes bokstavelig.

Salafismen blomstret for fullt på 1700-tallet i dagens Saudi-Arabia, der en salafistisk bevegelse som betegnes som «wahabisme» har dominert til den dag i dag. Professor Brown sammenligner forholdet mellom tradisjonell sunni-islam og salafismen med forholdet mellom katolisismen og protestantismen, der salafismen representerer protestantismen. Når det derfor snakkes om islamsk tradisjonalisme, ortodoksi eller konservativ islam, må det defineres som flere århundrer med religiøse fortolkninger, teologisk evolusjon (ikke reformasjon) og dynamisk teologi avhengig av tid og sted. Det skaper rom for mangfold av teologiske meninger, noe som har gitt opphav til flere lovskoler. Majoriteten av verdens muslimer tilhører denne tradisjonalismen og kalles ofte mainstream muslimer. Salafisme er derimot reformistisk.

LES OGSÅ: Ber muslimer boikotte Kaba

Dikotomt verdensbilde. 

De aller fleste salafister er apolitiske og de mektigste salafistiske teologene forbyr og fordømmer terrorisme. På den annen side har salafismen et iboende dikotomt verdensbilde. De har lav terskel for å erklære andre muslimer som ikke deler deres forståelse for «ikke-muslimer». Den desentraliserte tilnærmingen til de hellige kildene, gjør salafismens teologi mottagelig for ukvalifiserte, reaksjonære og militante tolkninger som bryter med ortodoks islams gylne middelvei. Med dette i mente mener professor Brown at salafismen på den måten kan skape potensial for vold, selv om altså det gjelder en liten minoritet som igjen representerer den overveldende majoriteten av muslimske terrorister.

Denne konfliktlinjen mellom tradisjonell sunnisme og salafisme er i dag aktualisert i kjølvannet av Khashoggi-­saken, der Tyrkia med sin osmanske historie kjemper mot de saudiske salafistene om innflytelse i den muslimske verden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt