Nå melder jeg meg inn igjen i KrF

I dag føler jeg et stort behov for å gi min støtte til KrF, spesielt til Knut Arild Hareide. Jeg hørte i spenning på talen. Det var ikke før helt mot slutten at «katta ble sluppet ut av sekken.» Jeg var lenge usikker på hvilken vei det gikk.

Plutselig var jeg satt tilbake til en parti-lederdebatt for cirka 40 år siden. Det blåste, etter mitt skjønn, en sterk høyrevind også den gang, om enn på en annen måte enn nå. Jeg reagerte veldig på synspunktene til han som representerte KrF.

Den gang var jeg sekretær i lokallaget der jeg bodde. Jeg husker hvor jeg satt da jeg hørte debatten. Jeg husker hvor jeg sto da jeg bestemte meg, før jeg i siste liten­, gikk til stemmelokalet og stemte. På … Senterpartiet.

Så gikk jeg hjem, fant fram penn og papi­r, som vi gjorde den gang, og meldte meg ut av KrF. Det var ikke med lett hjerte. Siden har jeg ved hvert valg vurdert nøye hvem jeg skulle stemme på.

Jeg er nå ei gammal dame, på over 80, som har lange røtter i KrF. Min far var blant annet med på å stifte partiet. Jeg vet ikke hva han ville sagt eller tenkt etter å ha hørt Hareides tale. Jeg håper at han ville sagt: Det var en modig tale!

Jeg var 18 år da han døde, etter flere års sykdom, så jeg hadde ikke rukket å diskutere politikk med ham, men etter det jeg vet og har lest om han så er jeg ganske sikker på at han hadde reagert kraftig på retorikken til enkelte av nåtidens pol-
itikere. Jeg tror han ville stått opp for de svakeste og han ville ha åpnet armene for våre nye landsmenn.

Takk, Knut Arild Hareide!

Nå melder jeg meg inn igjen i KrF. Etter 40 års fravær.

Trykket i Vårt Land 4. oktober 2018.