Verdidebatt

Den eneste veien for KrF

Enten KrF velger å gå til høyre eller venstre, er det ett lag partiet ikke må slutte å samarbeide med: frivilligheten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kristelig Folkeparti står foran noen avgjørelser i høst som vil forme dem som parti framover. De har mye å vinne på samarbeid både med høyre- og venstre-
siden, og vi ønsker partiet lykke til med sine veivalg. Det er ikke tvil om at KrF har en sentral posisjon­ i norsk politikk og mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Derfor er vi glad for at partiet har vært så tydelige støttespillere for norsk frivillighet, dugnadsånd og lokalengasjement i mange år.

Mens de fleste partiene snakker varmt om frivilligheten i sine festtaler, er KrF blant dem som faktisk følger opp fagre ord med handling. De har knapt hatt bedre­ mulighet til å bevise­ det enn denne høsten. Først når statsbudsjettet skal vedtas, muligen­s etterfulgt av nye regjeringsforhandlinger, så når ny stortingsmelding om frivillighetspolitikken, som skal legges fram for Stortinget før jul.

Frivillig innsats. 

I sin nye bok Det som betyr noe, framhever partileder Knut Arild Hareid betydningen av å bygge likhetssamfunnet med høy grad av sosial kapital og tillit. Han vil styrke frivillige organisasjoners hjelpetilbud og framhever betydningen­ av levende lokalsamfunn når han skriver at «sterkere fellesskap i det små styrker det store fellesskapet og er det beste botemiddelet i kampen mot utenforskap».

Det er fint at Knut Arild Hareide­ er positiv til verdier frivilligheten har skapt, men har han også sett hvor mange velgere han kan få ved å styrke den? Tall fra Frivillighet Norges ferske frivillighetsbarometer viser at 85 prosent av KrFs velgere har gjort frivillig innsats de siste tolv månedene. Tilsvarende tall for befolkningen for øvrig ligger på 63 prosent. Barometeret viser også at det er mer enn 80 prosent av KrF som er medlemmer i frivillige organisasjoner; som har deltatt på frivillighetens aktiviteter; og som har gitt penger til frivilligheten. Disse velgerne må følges opp med tiltak som monner.

Gode rammebetingelser. 

KrF er kanskje delt i spørsmålet om samarbeid til høyre eller venstre, men frivilligheten er en sam-
lende sak for velgerne. Mens høyresiden har jobbet mye for næringslivets rammebetingelser, og venstresiden fremmer offentlige velferdstjenester, har frivilligheten funnet mye støtte i sentrum. Det forventer vi også å få når den nye frivillighetsmeldingen legges fram.

Frivillige organisasjoner vil mer enn å kløs under haka, og vi er mer enn pynt i politikeres fortellinger om norske fellesskap. Frivilligheten er en egen samfunnssektor som må ha egne rammebetingelser som legger til rette for mer og bedre aktivitet. Ingenting vil fremme mer vekst i sektoren enn om KrF holder tidligere lovnader og går inn for full, rettighetsfestet momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Senest i fjor vedtok alle partiene på Stortinget at regjeringen skulle legge fram en plan for opptrapping til momskompensasjon. KrF må bidra til at dette gjennomføres, og det riktige tidspunktet er nå.

Full momskompensasjon. 

Mens KrF har utfordringer med oppslutningen, vokser det frivillige engasjementet i Norge. Men det kan ennå øke mer. Med full momskompensasjon kan organisasjonene bruke mer tid og ressurser på å øke aktiviteten og skape enda større samfunnsverdier. Det vil gi mer fotball, korps og leksehjelp per krone, flere bistandskroner som kan brukes på formålet, flere ressurser som kan settes inn i redningsarbeid og større kapasitet i organisasjonenes hjelpetilbud innenfor eldreomsorg, barnevern og rusbehandling.

Eller med Knut Arild Hareides ord: Mer av det som betyr noe. Også velgere

Trykket i Vårt Land 4. oktober 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt