Trygt å gå i takt

Pakistan, India og Sør-Korea. Det er sikkert ingen overraskelse at disse landene står på lista. Tankene går til patriarkalske religiøse praksiser, nådeløse kastesystem og hard arbeidsdisiplin. Men hvem hadde trodd at Norge rager rett under som verdens fjerde strengeste?

Det er konklusjonen i en internasjonal studie som ble publisert for en tid tilbake. Nå forsøker man å forklare hvorfor.

Varierende styrke. 

I noen kulturer er det klare forventninger til oppførsel og lav toleranse for avvik. I andre land er det motsatt: svakere normer og større handlingsrom. Selv om alle samfunn har skrevne og uskrevne regler og normer, varierer de altså i omfang og styrke. Men grensene for hva som er normalt og unormalt, akseptabelt og uakseptabelt og hvordan avvik sanksjoneres, er svært forskjellig.

Årsakene finner forskerne i en rekke forhold – som tilgang på naturressurser, gjentatte naturkatastrofer, pest og konflikt om landområder. I tillegg strammes våre sosiale normer av institusjonelle forhold som lav aksept av dissens, lav åpenhet i media, svake politiske rettigheter, streng kriminalomsorg og mindre kriminalitet eller høy religiøs deltakelse.

LES OGSÅ: Bli religiøs, lev lenger 

Mot formodning. 

Men er dette typiske norske trekk? Nei, svarer forskerne og klør seg i hodet. Faktisk er Norges plassering på lista overraskende ifølge professor Vidar Schei ved Handelshøgskolen. Han er ansvarlig for det norske bidraget i studien. 80 prosent av indikatorene som ble målt skulle snarere tyde på at Norge har svake sosiale normer. Vi har en åpen presse, høy grad av sivile og politiske rettigheter, vi deltar i liten grad i religiøse aktiviteter og er både streike- og demonstrasjonsvillige. Og likevel har vi altså en «stram» kultur.

I stedet spør forskerne om det kan ha sammenheng med Norges rolle som kolonialisert land, tøft klima og knapphet på matjord, sterke likhetsidealer, bygdedyr og ja, janteloven.

Et spørsmål forskerne ikke tar opp er hvordan sosiale normer håndheves på de nye arenaene. Vi er blant verdens mest aktive på sosiale medier. Her ser det ut som om det utenfrastyrte blikket opphører når debattene føres innenfor lukkede forum.

Sanksjoneres med nidord. 

Spørsmålet er imidlertid om ikke de sosiale mediene også har skapt en ny og mer subtil arena for sosial samhandling og kontroll. De utfordrer for eksempel voksnes mulighet til å følge med på hvordan barn kommunisere med hverandre. Og i den politiske debatten om visse temaer sanksjoneres deltakere med nidord og trusler i et omfang som skyver mange ut av ordskiftet.

Hvordan spiller så disse sterke sosiale normene sammen med samfunnets evne til å håndtere endring og ustabilitet? Innvandring er ett spørsmål som utfordrer status quo; ett annet er overgangen fra oljealder til klimaregnskap.

Når det gjelder innvandring, er det nærliggende å tenke seg at de mange uskrevne reglene gjør integreringsprosessen vanskeligere. Forskerne peker også på at sterke sosiale normer kan begrense kreativiteten og dermed også innovasjon og gründerskap.

LES OGSÅ: Bli norsk i naturen

Respons på normer. 

«Det føles trygt å gå i takt», skriver Vidar Schei. Og kanskje er det et særnorsk trekk. Kan det hende at økt fragmentering og polarisering også er en respons på de sosiale normene som begrenser rommet for hva man kan si og gjøre?

Det er i hvert fall lett å kjenne på følelsen av at det kan være litt trangt, og at det fort kommer reaksjoner om man gjør noe utenfor det vanlige.

Det forklarer kanskje også hvorfor mange med meg benytter hver nyttårsaften til følgende forsett: Gi mer blaffen!

Trykket i Vårt Land 18. september 2018 i spalten Overblikk.