Flere jobber er også vårt ansvar

Det er på tide å erkjenne realitetene og si det rett ut: Samarbeid med næringslivet og fokus på økonomisk utvikling er underprioritert hos bistandsaktørene og i norsk utviklingspolitikk. Økonomisk vekst er den viktigste driveren for sosial utvikling. Da er det overraskende at økonomisk vekst og næringslivssamarbeid spiller en så marginal rolle i utviklings- og bistandsarbeidet. Vi trenger et felles løft for å skape flere jobber.

Forenkler virkeligheten. 

I et innlegg i Bistandsaktuelt mener tankesmien Agenda at avtropp-ende Norfund-direktør Kjell Roland og Paul Collier bommer når de i Aftenposten sier at jobbskaping og økonomisk vekst er underprioritert hos bistands-
aktørene. Vi vil gi Agenda rett i at Roland og Collier forenkler virkeligheten, men deres hovedargument om manglende fokus på jobbskaping står seg både når det gjelder utviklings- og nødhjelpsarbeidet. Collier fulgte opp på Norfund-konferansen med «ja til ekte bedrifter, nei til småtteri».

Vi mener at Utenriksdepartementet, Norad og bistandsorganisasjonene, UNICEF inkludert, er kommet for kort i å fremme en bærekraftig og inkluderende vekst. Akkurat som vi forventer av næringslivet at de tar ansvar for de sosiale og klimamessige dimensjonene av bærekraft, må næringslivet kunne forvente at organisasjonene bidrar til den økonomiske dimensjonen og jobbskaping.

Enkeltstående initiativ. 

Vi støtter utenriksministeren og utviklingsministerens ambisjon om å løfte økonomisk vekst og utvikling. Men foreløpig er det i norsk politikk snakk om et lite utvalg av enkeltstående initiativ: Nytt humanitært innovasjons-
program, ny digitaliseringsstrategi og økt fokus på yrkesopp-
læring. De strategiske partnerskapene med næringslivet og samarbeidet med NHO og LO virker fortsatt å være relativt begrenset.

Et av de få tiltakene som utgjør en forskjell i bistandsbudsjettet er den klare økningen til Norfund. I UNICEF har vi støttet dette grepet, men denne omprioriteringen av bistandsmidler møtte ikke bare jubel i bistandsmiljøet. Det hadde vært spennende dersom Agenda ville kommet med forslag til nye løsninger i norsk utenriks- og utviklingspolitikk når det gjelder jobbskaping og «arbeid til alle» istedenfor å ta den nåværende utviklingspolitikken­ i forsvar.

Noen forslag som hadde vært spennende å diskutere er om Norfund burde investert mer i sårbare stater og krise- og konfliktberørte land; om Norge burde være en pådriver for spesielle økonomiske soner for flyktninger hvor de kan jobbe slik Collier har tatt til orde for; om Norge burde være en pådriver for en ny humanitær cluster som bidrar til jobbskaping? Eller er det kanskje flere finansinstitusjoner som skal til?

Begrenset påvirkningkraft. 

Hver enkelt utviklingsaktør må gå i seg selv og erkjenne at muligheten­ vi har til å påvirke er begrenset. UNICEF er blant de aller­ største nød- og utviklingsorganisasjonene i verden. Likevel ville UNICEF, målt etter våre inntekter globalt i 2017, ikke engang kommet inn på topp-ti-listen over Norges største bedrifter. Det viser­ hvor små ressurser organisasjonene har, relativt sett. Likevel gir UNICEF i samarbeid med partnere vaksiner til halvparten av verdens barn og rent vann til rundt 14 millioner mennesker. Å sørge for at barn og unge overlever, får bedre helse og mer skole, vil i all overskuelig framtid være vårt viktigste bidrag til utvikling og økonomisk vekst.

Veien videre mot varig endring er full av nye muligheter. UNICEFs arbeid for unge mennesker får økt fokus i årene som kommer. Både yrkes- og gründeropplæring er viktige satsinger. Vi investerer i oppstartsbedrifter og nye løsninger i lav- og mellominntektsland gjennom vårt globale venturefond, UNICEF Innovation Fund. Fondet er fortsatt i startfasen, men øker investeringene jevnt: Så langt har vi gjort 58 investeringer i 38 land. I 2018 vil vi investere i ytterligere 30 start-ups. Fondet har fokus på nye teknologiske løsninger, for eksempel blockchain og kunstig intelligens, som kan være til hjelp for UNICEFs programarbeid.

Ikke så enkelt. 

I Roland og Colliers kronikk i Aftenposten kan man få inntrykk av at ESG, HMS og andre standarder alltid er et slags onde som holder både investeringer­ og utvikling nede. Så enkel er naturligvis ikke virkelig-heten. I mange bransjer er allerede bedre arbeidsforhold et konkurransefortrinn. I Bangladesh er det for eksempel en konkurranse-
fordel å ha bedre arbeidsforhold og HMS på plass når fabrikker konkurrer om å produsere for internasjonale sko- og klesmerker. Derfor jobber UNICEF også direkte med å styrke eiere og bedrifters fokus på egen verdi- og leverandørkjede på bakken i mange land.

Fortsatt har vi kommet kort i denne typen samarbeid som styrker vårt arbeid for barna og økonomisk vekst samtidig. Vi ønsker oss derfor flere bærekraftige og langsiktige partnerskap med bedrifter og investorer og ikke minst en debatt om norsk utviklings-politikk og jobbskaping.

Trykket i Vårt Land 13. september 2018.