KrF, homofili og veien videre

Mesteparten av bråket etter Bekkevold-saken har lagt seg for denne gang. Men det vil komme nye saker om KrF og homofili , enten det blir en sentral KrF-politiker som står frem med en annen legning, Hareides fravær eller deltagelse i fremtidige pride-parader eller en prest som vier et homofilt par igjen. Hva skjer da? Blir det like mye bråk, kaos og diskusjon i KrF igjen?

Strategien til KrF har de siste årene vært å prøve å få med de mest verdikonservative, ved å trekke frem ekteskapet mellom mann og kvinne som den mest stabile rammen for barns oppvekst. Men også å gi plass til de litt mer liberale i partiet med setningen; «KrF anerkjenner at mennesker er ulike og respekterer at de tar ulike valg for sine liv». Men det er vanskelig å tolke hva disse formuleringene faktisk betyr i praktisk politikk. Dette kom spesielt tydelig frem under Bekkevold-saken; Hans Fredrik Grøvan sa til NRK at «dette oppfattes som en handling som strider mot vårt partiprogram», mens jeg og flere med meg mener ikke vielsen bryter med partiprogrammet. Politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam, oppsummerer dette godt i en kommentar publisert 23. August; «(…) med programformuleringer som er så runde at begge fløyer kan tolke dem slik de vil». At det i et så sentralt saksområde i KrFs politikk som ekteskap er såpass stor usikkerhet rundt hva partiet faktisk mener er i seg selv kritikkverdig.

Det er ingen hemmelighet hva jeg mener om homofilt ekteskap og dagens ekteskapslov, som jeg sa i Dagsnytt 18 22. August, når jeg debatterte mot Ingebrigt Sørfonn så synes ikke jeg at vi som politikere og som et politisk parti skal rangere en type kjærlighet som bedre enn en annen. At mennesker i sin personlige kristne tro og tolkning av bibelen mener at ekteskapet mellom mann og kvinne er det rette respekterer jeg, selv om jeg selv som kristen ikke tolker bibelen den veien. Det er også et skille mellom politikk og religion, som også Knut Arild Hareide har vært opptatt av å understreke. KrF som et politisk parti skal etter min mening ikke diktere hvordan kirken eller andre trossamfunn skal tolke ting i ulike teologiske spørsmål og hvilke former for ekteskap som skal velsignes. Derimot kan vi ta stilling til ekteskap som et samfunnspolitisk spørsmål, og det er her jeg skulle ønske det var lettere å lese ut i fra partiprogrammet hva vi egentlig står for.

Hovedargumentet mot homofilt ekteskap, i den samfunnspolitiske debatten, har vært barnets rettigheter- at ekteskapet mellom mann og kvinne er den mest stabile rammen for barns oppvekst. Men hvilket grunnlag har man egentlig for å si dette, utover en teologisk overbevisning? Både blant homofile og heterofile finner vi mennesker som er godt egnet, og mindre godt egnet til å bli foreldre. Kjernen i et godt foreldreskap ligger ikke i hvilket kjønn foreldrene har, men omsorgen og kjærligheten de utviser ovenfor barnet. Det tror jeg et homofilt par klarer like bra som et heterofilt par, det eksisterer ikke noe troverdig forskning som beviser det motsatte.

Strategisk sett ser vi tydelig at den nåværede strategien ikke fungerer. Det er et problem generelt i partiet, men spesielt i denne saken, at man har landet på et vedtak for å få med alle. Men den harde realiteten er at ingen egentlig er fornøyde. Den mest konservative delen av partiet synes det er vanskelig å akseptere at vi som parti aksepterer homofilt ekteskap, mens på den andre siden er flere av oss liberale i paritet misfornøyd med at vi skal løfte frem en type kjærlighet og foreldreskap som bedre enn en annen. En konsekvens av dette er velgerflukt fra partiet blant de konservative, samtidig som vi ikke når nye, potensielle, «liberale» velgere. Hvis vi ser på KrFs historie så er det tydelig hvilke perioder oppslutningen har vært størst; KrF var på sitt aller største og beste når vi var et bredt og raust parti som nådde ut til langt flere enn kun de mest konservative på Vestlandet.

Jeg er overbevist over at det trengs et bredt, raust og åpent kristendemokratisk parti i Norge som kan heve stemmen i viktige saker som aktiv dødshjelp, bioteknologi, bistand og innvandring. Men jeg engasjerer meg ikke i politikken for å nekte mennesker som elsker hverandre å gifte seg. KrF burde heie på kjærligheten og jobbe for et samfunn hvor det er plass til alle og like muligheter for alle, også de homofile.