Vrangvillig lesning

Lektor og cand.philol. i religionsvitenskap Jørg Arne Jørgensen kritiserer min tekst om Jordan Peterson i Klassekampen 4. august. Delvis misforstår han hva jeg forsøkte å gjøre i teksten, og delvis ignorerer han de problematiske aspektene ved Peterson.

Kjent skikkelse. For det første har det aldri vært noe mål for min del å drive «ren brunskvetting» basert på «guilt by association» av Peterson. Formålet med teksten var å skrive om høyresida på nett, og hvordan denne har utviklet seg til å bli det den har blitt i dag. Peterson fungerer som en god person å knytte en slik analyse til, fordi han appellerer til flere deler av denne bevegelsen og allerede er en kjent skikkelse i norsk offentlighet. Men jeg «knytter» han aldri til bevegelsene, i den forstand at jeg forsøker å si at «fordi disse bevegelsene er dårlige, er Peterson dårlig». Peterson er et fenomen som har oppstått på grunn av visse sosiale og kulturelle strømninger. Jeg forsøker å gi min analyse av hvorfor akkurat Peterson ble fanget opp og godt mottatt av disse strømningene. Skal det være å bedrive forsøk på «brunskvetting», så må vi nesten droppe all politisk analyse av høyresida.

Jørgensen leser Peterson vennlig, men han er ikke like hyggelig i sin lesning av meg. Gjennomgående i teksten forsøker jeg å være så presis at jeg aldri «kobler» Peterson til noen av nettbevegelsene jeg omtaler, nettopp fordi jeg ikke ønsker å koble ham til dem. Han er ikke en del av dem. Jeg skriver tvert om at «ingen Peterson-tilhenger er den samme» og at Peterson ikke bør være noen «persona non grata» - han er altså ingen høyreekstrem (høyreekstreme er tross alt persona non grata i Klassekampen-kretser). De eneste jeg knytter ham til er en intellektuell gruppe på den nye internetthøyresida, altså The Intellectual Dark Web,som Peterson selv sier han er en del av.

Forskjellige tolkninger. Deretter blir jeg fortalt at jeg ikke forstår Peterson. Problemet er at jeg aldri ønsket å tolke Peterson basert på hverken et psykologi- eller religionsfaglig grunnlag, men å vise hvorfor det han sier kan og blir tolket på forskjellige måter av forskjellige grupper, og at dette er grunnen til hans popularitet. Å si at Peterson støtter, er en del av, eller er enige i disse gruppenes tolkninger av han, ville vært som å si at stalinister sin støtte til Jeremy Corbyn gjør Corbyn til en stalinist.

Når jeg skriver at «kvinnen, kaoset, har skapt uorden der det en gang var orden», er det ikke Petersons teorier jeg sikter til, men måten jeg tror den overordnede tesen blir tolket av enkelte unge gutter og menn, og derfor appellerer til dem. Hvis jeg hadde ment at Peterson faktisk mente at kvinner står fundamentalt imot menn, ville jeg skrevet det. Det gjør jeg ikke.

Jørgensen latterliggjør så min påstand om at Peterson er biologisk determinist, men også dette er vel ikke særlig kontroversielt. Han forsvarer regelmessig hierarkier som «naturlige», blant annet gjennom den nå famøse «hummer-metaforen», og hans langvarige kollega Bernhard Schiff er også tydelig på at Peterson tror biologien determinerer hvordan vårt samfunns hierarkier er innordnet. Hans forsvar for kapitalismen kontra sosialismen er også basert i menneskelig natur. Det finnes nok av folk som bruker naturlige fenomen som forklaringsmodeller på menneskelige sosiale hierarkier, moral og normer, og selv om jeg er uenig i dette betyr det ikke at jeg mener de er høyreekstreme. Men ettersom Jørgensen tror jeg driver «brunskvetting», så er det forståelig nok slik han tolker meg.

Appellerer til incels. Det fremstilles også at jeg sier at Peterson bruker «tvungent monogami» i betydningen «statspålagt monogami». Det har jeg aldri skrevet. Peterson mener vi skal bruke sosiale mekanismer til å tvinge folk inn i monogame parforhold, og jeg skrev at det appellerer til incels som lever i «ufrivillig sølibat». Igjen er det ikke jeg som misforstår Peterson, men Jørgensen som misforstår meg.

Konklusjonen i kritikken er at «gir man flengende kritikk av det radikale venstre, blir man automatisk helt for ytre høyre.». Men dette stemmer ikke. Det finnes utallige mennesker som har gitt flengende kritikk av det radikale venstre, og knapt noen av disse har blitt helter for høyreradikale. Et av (de mange) spørsmålene jeg stilte i artikkelen var hvorfor akkurat Peterson. Svaret ligger i at den sosiale og politiske konteksten rundt han har endret seg: Mannen har tross alt holdt på med det samme i årevis - uten popularitet.

Tarjei Ellingsen Røsvoll

Redaksjonssekretær, Klassekampen