Farene ved dehumanisering

I Vårt Land 2. august uttaler Ervin Kohn og Johannes Due Enstad at «jødetesten» som jeg omtaler i et innlegg mot Per-Willy Amundsen for å illustrere hans farlige gruppetenkning om muslimer, er «helt irrelevant».

Kohn fortsetter med å si at «jødeforfølgelsene er en annen og unik historie. Å blande den sammen med gruppetenkning om muslimer tjener ingen formål». Enstad sier at «jødetesten fjerner all relevant kontekst. Den er fordummende og forkludrer mye mer enn den forklarer».

Historiske paralleller. Min intensjon var aldri å sammenligne jødeforfølgelsene med dagens urett som gjøres mot muslimer, ei heller å portrettere Amundsen som en nazist. Mitt hovedpoeng er at vi kanskje ikke ser at Amundsens retorikk mot gruppen muslimer har historiske paralleller. Den slags generaliseringer og dehumanisering er farlig og har tidligere brakt frem ondskap uten sidestykke. Det har selvsagt ikke vært meningen å bidra til uklarhet omkring bruken av testen som også godt kan argumenteres for at forvirrer mer enn den oppklarer.

Samtidig vil jeg allikevel hevde og spør tilbake om det ikke eksisterer noen generelle lærdommer fra jødeforfølgelsene som er gyldige uavhengig av hvilke konkrete grupper nazistene ønsket å utrydde? Noe av det som gjorde skarpest inntrykk fra Blindern var de mørke dobbelttimene med Professor Bernt Hagtvet i «Folkemord og politisk massevold». En innsikt som brant seg fast var nettopp fortellingen om alle menneskers potensial for ondskap.

Som tilhører under rettsaken mot nazilederen Adolf Eichmann – arkitekten bak Den endelige løsningen og massedrapene på jøder - satt filosofen Hannah Arendt. Basert på rettssaken ga hun ut flere artikler og en rapport om «Eichmann i Jerusalem». Hennes poeng, som fortsatt debatteres, var at nazistene og SS-offiserene som utførte massedrapene stort sett ikke var monstre eller sadister, men helt vanlige mennesker som utførte ordre og gjorde ondskap til en dagligdags rutine satt i system.

Være på vakt. Når avstanden til menneskene blir stor nok, har mennesker kapasitet til ondskap. Innsikten i ondskapen er at vi alle bærer i oss et anlegg for hat og ødeleggelse av andre mennesker som kan vekkes til live under de rette omstendighetene. Det minner oss om å være på vakt og stille spørsmål ved om systemet vårt, samfunnet vårt og folks dagligdagse oppførsel tar vare på alle menneskers ukrenkelige verdi uavhengig av øvrige preferanser, tro og politiske syn.

I New York Times' podcastserie «Kalifatet» om IS er dette et av hovedpoengene til Rukmini Callimanchi. At ondskapen i statsdannelsen til IS settes i system, får rutiner og en byråkratisk drakt som fjerner menneskene fra systemet. Sannsynligvis vil vi finne flere slike eksempler og sammenhenger når ondskap oppskaleres i så stor skala.

Dehumaniseringen av jøder, som vi i dag nesten ikke kan forstå var mulig, har sannsynligvis også noen generelle kjennetegn. Et virkemiddel som andre regimer også bruker for å legitimere diskriminerende lover, forfølgelse og vold eller drap.

Nå bredere ut. Men bare ved at jeg må forklare min bruk av jødetesten etter god og saklig kritikk fra Kohn og Enstad i Vårt Land avslører at testen forståelig nok kan misoppfattes. Det er mange problemer med den og sammenligninger som særlig dette må vi være forsiktige med. Allikevel mener jeg det er verdt å bruke testen. Fordi vi trenger å nå ut bredere med advarslene om hva dehumanisering og ondskapens banalitet kan lede til. Vi trenger å bruke verdens fremste eksempel på hvor galt et slikt menneskesyn førte hen.

HL-senteret sine undersøkelser viser at det er god grunn til å bekymre seg både over antisemittisme og hat mot muslimer. Vi har en verden hvor helt uskyldige mennesker – jøder, muslimer, homofile, funksjonshemmede, romfolk med flere – sitter og ser et kommentarfelt som koker av fordommer om gruppen de tilhører. Hver for oss fører vi en kamp mot disse fordommene. Men vi må forstå at skal vi vinne, må vi stå sammen.

Viktigheten av den kampen, behovet for å nå bredt ut for å advare mot disse forholdene, kan forsvare retorisk bruk av testen. Men det viktigste er uansett at vi alle som har en investert interesse i et åpent fritt liberalt samfunn står sammen for å hindre overgrep basert på negative generaliseringer, raseforestillinger og dehumanisering.