Verdidebatt

Den stille revolusjonen

Det pågår en stille revolusjon. Viktige verdier som menneskeverd og likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper er i spill.

Mens vi nyter en fantastisk sommer sammen med vรฅr nรฆre familie, pรฅgรฅr marerittet i USA: Hundrevis av barn holdesยญ fortsatt internert mens det letes etter ยญforeldrene. Sist uke meldte myndighetene at 463 foreldre allerede er deportert โ€“ uten barna sine.

I en rekke tilfeller var foreldrene ikke klar over at barna ikke ville fรธlge etter. Dermed kan Trump-administrasjonen ha bidratt til en permanent atskillelse av barn og foreldre og i praksis gjort mange barn foreldrelรธse.

Bakgrunnen var ยซnull-toleranseยป-ยญpolitikken for migranter fra Mexico til USA, der en valgte รฅ separere og internere tusenvis av barn. Det var reaksjonene i amerikansk opinion og i Kongressen som fรธrte til at president Trump til slutt stanset separasjonene.

Gjenforening har imidlertid vist seg vanskelig. Splittelsespolitikken ble gjennomfรธrt uten prosedyrer for รฅ kunne sporeยญ barn og foreldre. Resultatet var byrรฅkratisk kaos. Fortsatt finner ikke amerikansk myndigheter foreldrene til over 750 barn.

Flere steder. 

Dette er det forelรธpig siste og grelleste eksemplet pรฅ hva som er i ferd med รฅ skje: Det pรฅgรฅr en stille revolusjon. Viktige verdier som menneskeverd og ยญlikeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper er i spill. Handlinger som fรธr ble ansett som moralsk uakseptable av en vestlig regjering, blir nรฅ gjennomfรธrt. Det gjelder sรฆrlig i land der hรธyrepopulismen har fรฅtt fotfeste. Men det skjer ogsรฅ ellers, fรธrst og fremst knyttet til innvandring.

Ta Storbritannia. 

Den sรฅkalte Windยญrush-generasjonen var nylig i ferd med รฅ bli deportert til de vest-indiske รธyene i Karibien. De ble hentet til England for รฅ hjelpe med รฅ bygge opp landet etter 2. verdenskrig. De fikk en egen oppholdstillatelse og pass fra Det Britiske Samveldet.

Tidlig i รฅr bestemte innenriksdepartementet plutselig at alle som hadde oppholdstillatelse som borgere av Samveldet fรธr 1971 ikke lenger hadde rett til รฅ oppholde seg i landet, rett til pensjon, helsehjelp. Det kunne berรธre sรฅ mange som 60.000 mennesker. De hadde plutselig ingen rettigheter lenger, og de skulle ut.

Det ble skandale. 

Heldigvis var det nok rettsfรธlelse og anstendighet i det britiskeยญ folk: De som hadde bygget opp landet igjen skulle ikke kastes ut. Gamle rettsstatsprinsipper skulle holdes i hevd. Til slutt mรฅtte statsminister Theresa May gรฅ til Underhuset og be Windrush-generasjonen offentlig om unnskyldning.

Et verdivalg. 

Ta Norge og tilbakekallelse av norsk statsborgerskap. Dette er en av de sterkeste reaksjonene i norsk straffeยญlov, og forbindes gjerne med landsforrรฆderi. Nรฅ gjaldt det plutselig mennesker som hadde bodd i landet i 15 โ€“ 30 รฅr. De fikk brev fra UDI om at de ikke lenger var norske statsborgere og mรฅtte ut av landet. En del av dem var fรธdt i Norge. En feil opplysning (eller flere) som en selv, foreldre eller besteforeldre var skyldig i fรธrte til at de mistet statsborgerskapet. Flere hadde bodd lenger i landet enn meg โ€“ som attpรฅtil ikke er fรธdt her.

Dette strider mot grunnleggende rettsprinsipper. Lover skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Og man skal ikke straffes for andres overtredelser; de arves ikke i nye generasjoner. Selv om Stortinget sรธrget for at slike beslutninger kun kan fattes av domstolene, hersker det fortsatt usikkerhet rundt flere av statsborgerskapssakene.

Og nรฅ hรธrer vi at mellom 6.000 og 7.000 mennesker kan fรฅ sin oppholdstillatelse trukket tilbake, blant dem ogsรฅ mange flyktninger. Det finnes sikkert enkeltsaker รฅ ta tak i, men fortsatt mรฅ prinsippet om at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft gjelde. Fokus pรฅ retur av spesifikke nasjonaliteter kan ogsรฅ skape stor usikkerhet. En kan rykke opp familier ved roten, splitte dem og risikere รฅ undergrave integreringen for de mange. En kan dessuten ta feil i landanalysen og sende mennesker tilbake til nye fluktsituasjoner. At UDI og Landinfo karakteriserer situasjonen i Afghanistan som trygg er for eksempel foruroligende.

Sakte, men sikkert endres holdninger og politikk i flere og flere land, uten store protester, ogsรฅ hos oss. Den stille revolusjonen kan endre oss alle โ€“ om vi ikke selv endrer den. Da mรฅ vi ta til motmรฆle. Verdivalget er vรฅrt.

Trykket i Vรฅrt Land 31. juli 2018 i spalten Overblikk. 

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Verdidebatt